Et gatebilde fra Kjøpmannsgata nordover fra hjørnet mot Dronningens gate vitner både om fornyelse og bevaring i sentrum av Trondheim. Mens Gramgården og de to nabogårdene alle er en saga blott, står stadig gårdene nedenfor - nr. 38, på hjørnet mot Krambuveita, riktignok truet av rivning.
Hver gård i den en gang så fornemme Søgaten representerer et stykke verdifull byhistorie, men ingen i samme grad som Gramgården, Kjøpmannsgata 34. Saneringen av denne gården i 1951 var et svært omstridt tema i samtiden, men tross alle protester og innvendinger lå den snart som en ruinhaug, oppløst i alle sine enkelte faktorer - det vil si tusenvis av hollandsk teglstein. En fredning fra 1927 hindret ikke at bygningen led denne ublide skjebnen og at tomten ble overlatt til bilfirmaet Ola Brun.
Noen elementer ble imidlertid tatt vare på, som den flotte portalen, vinduer og dører og det fine innvendige trappeløpet. Tanken var en gang å få gjenskapt gården på Trøndelag Folkemuseum, og dette ble da også en realitet - skjønt først nesten femti år etter. I 1996 startet arbeidet med en nøyaktig kopi på en tomt langs Sverresborg allé, med muring av over 80 cm tykke murer, kronet av avanserte krysshvelv og gjenbruk av de bevarte bygningsdelene. I dag brukes Gramgården med stolthet som representasjonslokaler for museet.
Gården har sitt navn etter familien Gram, som var eier av gården fra 1827 til 1885. Men historien starter med kjøpmann Hans Hagerup (1685-1753), som fikk reist den store murgården i 1745. Han var en av byens rikeste menn, og velstanden ble gjenspeilt både inn- og utvendig i den solide og vakre gården. Etter Hagerups død ble eiendommen solgt til kammerherre Gert Hornemann, som samtidig kjøpte trehuset nærmest til venstre på det gamle bildet. I 1769 ble denne samlede eiendommen overtatt av familien Collin, mens Gram kom inn i bildet ved kjøpmann Jacob Schavland Gram.
Her finner du flere Før og nå
Bak de tykke veggene satt Gram og stolte på at murverket holdt da den store bybrannen raste våren 1841. Etter at den verste varmen hadde gitt seg og alle hus i nordøstre del av byen var brent ned, kunne kjøpmannen stige ut på trappen i en tilnærmet uskadd bygning og fastslå at murhus hadde sine fordeler. Da han døde to år etter, ble gården overtatt av sønnen, kjøpmann Einar Gram, før den i 1885 ble kjøpt av grosserer Anton Jenssen. Denne familien eide i tillegg Kjøpmannsgata 40, det vil si, Jenssengården, som fortsatt står som et minnesmerke over byens gamle handelspatrisiat.