- Jeg har aldri sett disse bildene fremstå så fint som her, sier Håkon Bleken møte med sine 14 små collager i «Korsveien» i hvert sitt kammer i Kvinnenes minnekapell.
I dag er første dag i faste, og åpningen av utstillingen i det lille kapellet blir markert med en gudstjeneste i ettermiddag, der blant annet Nidarosdomens jentekor deltar.
Henger et halvt år
- Utstillingen blir hengende et halvt år, men får en spesiell betydning nå og i selve påsken, sier sogneprest Bodil Slørdal.
Blekenbildene den katolske kirken ikke ville ha
Korsveien er en katolsk tradisjon som opprinnelig følger Jesu lidelse i 14 punkt. Bleken laget 15 collager, medregnet «Oppstandelsen» som har vært vanlig i de siste hundreårene. Men i Nidarosdomen er bare de første 14 med. «Oppstandelsen» ble igjen hjemme hos kunstneren.
Han var en svært modig mann, sier Håkon Bleken om Nidaros' domprost Arne Fjellbu
- Kanskje Bleken kan ta det med seg til kirken 1. påskedag, spør vi.
- Det kan absolutt være en idé, ler sognepresten.
Løfter kirkerommets funksjon for refleksjon
- Å introdusere «Korsveien» her i vår kirke kan også ses på som et apropos til Luther-jubileet, der vi også ser på innholdet i det Luther forlot, sier Slørdal. Hun ser på Blekens 14 collager som et flott bidrag til å løfte kirkerommets funksjon for refleksjon, med basis i Jesu lidelse og menneskelig lidelse både historisk og i våre dager.
Bidrar med terrorprotest
Bildene må relateres til samtiden
- Det er viktig å ikke gjøre Korsveien til en religionshistorisk minnetavle. Jeg har alltid søkt å relatere kunsten til samtiden når jeg har skapt noe for kirkerommet, og det gjorde jeg også her, sier Bleken. Han peker på detaljer i enkeltbildene, Chiles militære diktator Pinochet, Spanias general Franco og kamphandlingene i Vietnam er blant ingrediensene han relaterer til Jesu lidelse, og den øvrige utsmykkingen i kapellet: Kristoffer Leirdals krusifiks og Asbjørg Borgfeldts relieffer på alterfronten med motiv fra Bergprekenen.
Bleken laget collagene på bestilling til St Olavs kirke i 1975. Han hadde da allerede laget altertavlen som ble skapt til kirkens åpning to år tidligere. Da Per Kartvedts kirkebygg ble revet for å gi plass til nye St Olav domkirke, ble altertavlen flyttet til Sverresborg, og collagene skjenket til Vitenskapsselskapet uten fast plassering.
Du treng vel itj la mæ få bainn for my?
Som skapt for dette rommet
Håkon Bleken er begeistret for initiativet fra katedralen og menighetsrådet, der de 14 collagene nærmest fremstår som om de ble skapt til dette rommet.
- Bildene forteller én historie når du betrakter dem på langt hold, men når du opplever dem på nært hold, oppdager du detaljer som gir en annen forståelse. Her kan de oppleves på begge måter, sier Bleken.
Uten tvil min beste utstilling
Kvinnenes minnekapell ble innredet etter andre verdenskrig, som minne om dem som falt i krigen – med midler samlet inn av kvinner i menigheten.
Det er daglig tidebønn i det vesle kapellet rett til venstre for hovedinngangen fra Munkegata, og det vil i tillegg bli arrangert spesielle gudstjenester og omvisninger i løpet av utstillingsperioden.
Da Bleken fant formen
Kritiserte aldri Gullvågs malerier
- Noen vil synes at det er ironisk at denne billedserien nå vises i Nidarosdomen. Hva er den prinsipielle forskjellen på at denne utstillingen og Håkon Gullvågs utstilling i 2005?
- Det er jo en forskjell i format og plassering. Men det var ikke Gullvågs bilder det var noe galt med den gangen. Det jeg kritiserte var måten de kom inn i kirken på, sier Bleken.
Bleken må bort for å holde ut
Kunstnerisk høydepunkt
Selv ble Bleken invitert inn i domen av sogneprest og menighetsråd, og han var glad for forespørselen. Dette er bilder han selv rangerer blant høydepunktene i sitt kunstneriske virke, og som han setter i sammenheng med hovedverket «Madonna tar av seg glorien» fra 1978, som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.