En halv milliard er mange penger. Særlig når man snakker om kultur. Men noen ganger kan investeringene lønne seg. Et helt Olavskvartal, som regionens nye storstue for både bredde og topp, er temmelig nært et optimalt tilfelle av godt brukte kulturkroner. Fordi behovet er stort, nærmest prekært i kulturfeltet og interessen og bruksgleden hos deg og meg er veldokumentert. Fordi beliggenheten er bra og at bygget allerede har mye på plass.
Det er nylig dokumentert at Trondheim Symfoniorkester (TSO) sliter med å fylle oppgaven som produsent av opera på grunn av sceneforholdene i Olavshallen. Byens stolthet Jazzlinja ønsker seg bort fra Olavskvartalet og sentrum på grunn av lite egnede lokaler og luftkvalitet med hodepinegaranti. I mens vokser kulturskolen seg ut av både Olavskvartalet og skolebygg rundt om i byen.
Med andre ord: Noe må gjøres. Derom hersker ingen tvil. Men tør vi å gå «All in», slik konsulentene beskriver det i rapporten som politikerne fikk presentert i går. Jeg håper det.
I går ble det klart at hele Olavskvartalet kan pusses opp og tas i bruk til kulturformål («All in») for «en tiendedels Nationaltheatret» – altså i underkant av 500 millioner. Da er hotellet og butikkene kjøpt ut og huset fylt med scener, øvingsrom og arealer for kulturbruk og kulturopplevelser. For en tredjedel av prislappen til Kilden i Kristiansand og under halvparten av Stavanger konserthus, kan byen – og regionen - få ei storstue for amatør og proff. Et kulturbygg som ville gitt byen helt ny energi.
TSO er regionens største og viktigste orkester. At de nå mangler de nødvendige rammebetingelsene for å løse oppdraget sitt (orkester og opera) er en god motor i det videre arbeidet for å skaffe politisk ryggdekning – og utløse sentrale midler. Arbeiderpartiets visjon om å gjøre Trondheim til verdens beste kulturby for barn- og ungdom er en lokal motor.
TSO er det viktigste, mener rådmannen og tror på en løsning i mellomsjiktet. Nødvendig oppussing, utbedring av Olavshallens bak- og sidescener samt en bedre ankomstløsning vil koste om lag 100 millioner. Et slikt løft, uten de store forbedringer for publikum og breddekulturen, vil ha mindre legitimitet enn et større løft der byen får en ny storstue – for alle.
I Trondheim er vi verdensmestere i å tenke mellomstort – dermed ligger det an til en løsning slik rådmannen skisserer i dagens avis. Det er vel og bra om dette blir resultatet. For all del. Uttalelsene fra styreleder i Olavshallen AS, Turid Stenseth (Ap) om at de ønsker hele Olavskvartalet som en «kulturell storstue for hele regionen» er imidlertid enda mer oppløftende.
Dyre kulturhus er ikke i vinden for tiden. Dyre hus som ikke har midler når driftsutgiftene kommer – og investeringer og administrasjonskostnader som spiser opp kulturpengene, er ikke god politikk. Faren for et kostbart luftslott i Olavskvartalet er liten. Til det vet vi for mye om hva som fungerer og ikke i dagens løsning. Kronene vil veies nøye før de brukes.
Vi håper likevel noen tør tenke stort og langsiktig.
Og går «all in».