I kveld arrangeres NRK P3s Urørtfinalen 2015 i Studentersamfundet i Trondheim.
Fem band og artister kjemper om dommernes og publikums gunst i et direktesendt show på NRK3 og P3.
De fem finalistene er blitt plukket ut fra de som er blitt Ukas Urørte gjennom 2014. Åtte band eller artister har vært i duell, der publikum har stemt frem sine finalister. Jannicke Forsgren fra Klæbu var en av duellantene, men tapte til slutt mot Miss Tati.
De andre finalistene er Slutface, Silja Sol, WDSTCK og Kristian Kristensen.
– Sterkeste finalen på mange år
– Artistene representerer hver sin spennende del av Musikk-Norge. Det peker seg ikke ut en naturlig vinner her, så jeg er veldig spent. Overordnet sett er dette den sterkeste finalen på mange år, sier Mari Garås Monsson.
Hun har vært programleder for Urørt siden 2009, og skal lede finalen sammen med Niklas Baarli.
Alle artistene spiller live under showet, og blir fortløpende vurdert av et dommerpanel bestående av musikksjef Mats Borch Bugge i P3, Marit Larsen og Maciek Ofstad fra Kvelertak. Hvem som vinner, avgjøres av både dommernes og publikums stemmer, som vektes 50/50.
Springbrett for artistene
Mange norske uetablerte band og artister har først blitt synlig gjennom Urørtfinalen, før de har bygd solide karrierer i etterkant. Som Lars Vaular, John Olav Nilsen & Gjengen, Lemaitre, Mikhael Paskalev, Oslo Ess, Honningbarna (vant i 2011) og Ida Maria (vant i 2007). I fjor var det Sigurd Julius fra Melhus som vant.
– Bendik begynner også å slå solide røtter nå, tre år etter at de kom til finalen. Team Me var et soloprosjekt fram til de kom til finalen i 2010. Da rasket de sammen et band for anledningen.
Kort vei fra demo til radio
Programlederen tror Urørt betyr mye for artistene.
– Det er en unik mulighet til å bli sett og hørt i et ellers trangt marked. Vi hører på alt som kommer inn, både smal, mainstream og kommersiell musikk, i alle sjangere. Potensielt kan det være kort vei fra demo til nasjonal radio. Jeg tror en slik eksponeringsmulighet kan være viktig drahjelp i starten av en artistkarriere.
Selve finalen starter klokken 21.25 og varer frem til cirka 22.45. Etterpå er det konserter med alle finalistene ulike steder på huset. Vinneren avslutter konsertrekka i Storsalen klokken 01.00 natt til lørdag.
Slik vurderer vi finalistene:
«Lyset» av Kristian Kristensen Terningkast 5
Harstadværingen er med rette blitt sammenlignet med Jeff Buckley. Maken til falsett har jeg ikke hørt siden Buckleys «Grace». «Lyset» har også litt av den samme oppbyggingen amerikaneren ble kjent for; det er en ambisiøst arrangert poplåt på nordnorsk, med dynamiske kassegitarer og rytmiske stikk, og med Kristensens fløyelsmyke stemme på toppen, så hudløs at den totalt overskygger teksten. Nydelig.
«Angst» av Slutface Terningkast 4
Energisk indiepop fra Stavanger som gir en viss følelse av «hørt det før». Men «Angst» er samtidig en fin, spretten låt med kvinnelig vokal og mengder av fuzzgitar, noe som gjør den umulig å mislike. Det er vanskelig å finne et bands egenart ved bare å høre én låt, men Slutface har utvilsomt noe for seg. Dette er finalelåta jeg vil drikke øl til på vorspiel.
«Shake Down» av Miss Tati Terningkast 5
Bergensbaserte Tatiana Palanca, alias Miss Tati, er godt på vei til å bli den nye, store stemmen fra Vestlandet, og dette kan godt være låta som får karrieren til å løsne. «Shake Down» er en fusjon av soul, hiphop og R&B – varm, organisk, basstung, groovy og repetitiv, med en vokal som spenner fra følsom soul til melodiøs rap og funky R&B.
«Stemning» av Silja Sol Terningkast 4
«E det nokke stemning her?», synger Silja Sol på en bergensk visepoplåt med et visst nihilistisk tilsnitt og et stort hjerte. Teksten er poetisk og sår, på grensen til naiv, men blir løftet av den enkle melodien og pianokompet. Det er lett å skjønne at Bergensavisas kulturredaksjon i fjor kåret den til årets beste bergenslåt.
«Flowers» av WDSTCK Terningkast 3
Urørtfinalens tredje bergensbidrag er delikat produsert pop-electronica, som likevel blir litt flatt og matt. «Flowers» er en catchy feelgoodlåt med disco-driv og en nesten i overkant positiv holdning. En ordentlig åttitallsflørt, bare modernisert, som kunne fylt hvilket som helst dansegulv, og med en vokal som tidvis minner om Death Cab For Cutie.
Anmeldt av KAI KRISTIANSEN
