Barna krabber rundt pappesken i barnehagen. Kommer den største lekebilen gjennom hullet i esken, tro? Lille Mahad Ali Boqore prøver forgjeves.

Kanskje vi skal skjære hullet større? spør pedagogisk leder Gunn Karin Barlinhaug og tar frem tapetkniven.

- Bravo!

- Får Mariell også plass i esken?

Slik lærer man toåringer matematikk. I Heer barnehage i Drøbak bruker de bevisst begreper som «gjennom», «over» og «under». I naborommet har en gutt klippet til et snømannbilde. Skal den minste eller mellomste sirkelen stå i midten?

- Den er en mil! stråler jenta ved enden av julelenken.

Lærer ved lek

Fredag kom en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe med en rekke forslag til hvordan barn og unge skal bli bedre i realfag, skriver Aftenposten.no.  De vil blant å satse mer på realfag i barnehagene, slik de gjør i Heer barnehage. Forskningen etterlater nemlig liten tvil om at tidlig innsats er viktig. Små barn som sliter med tall får gjerne problemer senere i skoleløpet.

- Vi mener det bør satses på dette i barnehagene. Det bør være tydeligere forventninger til hvordan dette arbeidet skal drives i barnehagene, mener gruppens leder Ole Kristian Bergem, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Han understreker at de ikke vil ha tradisjonell undervisning, men en lekende tilnærming som i Heer barnehage.

Riktignok er realfag allerede representert i barnehagene med egne fagområder. Men en undersøkelse fra 2013 tyder på at mange nedprioriterer realfag til fordel for språk og kommunikasjon.

Tes deg selv: Er du smartere enn en 8. klassing i regning?

Gruppen peker på flere problemer med dagens undervisning. Blant annet opplever mange elever den som monoton og umotiverende. Man fanger opp elever som sliter for sent. Man fordyper seg for lite, blant annet fordi man streifer innom for mange temaer.

- Vi mener det er et større potensial for variasjon i undervisningen og oppgavetyper. Mange emner blir for overfladisk behandlet, manman bør se om man kan kutte antall emner og så gå dypere inn i sentrale begreper i de gjenstående. Problemet er at hvis det kommer forslag om å kutte, blir det sendt ut på høring, og så kommer alt inn igjen. Det er mange som har sine kjepphester, sier Bergem.

Han foreslår også et bedre tilbud til de beste elevene, blant annet at flere får ta fag på høyere nivå.

- Man har krav på opplæring tilpasset sitt nivå, og det viser seg at vi har lite for disse spesielt sterke elevene, sier han.

Vil ikke ha læringsmål i barnehagen

På et rom i Heer barnehage måler barna seg ved å stille seg ved siden av et legotårn.

At mange skoleelever sliter med realfag, var en viktig grunn til at barnehagen valgte å satse på dette, forteller styrer Anne-Lene Dahl forteller.

- De får en "førmatematisk" forståelse. Det blir ikke nødvendigvis bedre til å regne, men blir veldig gode til å undre seg og stille spørsmål, sier hun.

Dahl understreker at hun er sterkt imot at barnehagebarna skal få definerte læringsmål. Mange ville ikke nådd opp og det ville gått på bekostning av den utforskende leken.

Men hun sier:

Hvis man vil ha endring i skolen, er barnehagen stedet å starte.

Kunnskapsministeren vil ha mer matte i barnehagen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde forrige uke ikke fått lest rapporten grundig, men sier foreløpig:

- Basert på det jeg har sett, synes jeg diagnosen treffer godt. Mange av innspillene er gode og interessante. De vil bli tatt med inn i arbeidet med en ny, nasjonal realfagsstrategi som skal legges frem i 2015. Dette er ikke en rapport som kommer til å havne i en skuff, sier han.

Les også: Her er skoleresultatene de rødgrønne ville skjule

Han synes blant annet mer realfag i barnehagene er et godt forslag.

-Jeg er veldig enig i det, det passer godt med det arbeidet vi gjør med ny rammeplan for barnehagene. Jeg synes det er viktig at det foregår læring i barnehagen. Men det skal skje på barnehagens premisser, barnehagen skal ikke bli som en skole.

- Ekspertgruppen er opptatt av kompetanse og fordypning, det er vi også. De er opptatt av tidlig innsats, det er jeg også. De peker også på et dobbeltsidig problem: Vi har altfor mange elever med svake realfagskunnskaper, men også alt for få som utmerker seg i forhold til andre land.

Røe Isaksen forteller hva han tenker om den nye realfagsstrategien:

- Det letteste for en politiker er å til enhver tid gi penger til tiltak som profilerer og øker realfagenes synlighet. Jeg synes tidligere strategier har hatt litt mye av det. Når vi skal lage en ny, nasjonal realfagsstrategi går vi litt mer til kjernen av problemet og spør: Hvorfor har vi et realfagsproblem i Norge, hvordan skjer realfagsformidlingen i norske skoler i dag? En ny realfagsstrategi vil bli mer spisset inn mot tidlig innsats, og et av hovedmålene vil være at norske elever skal lære mer matematikk og naturfag før de går ut av ungdomsskolen.

 Ekspertgruppen gir et kostnadsoverslag for noen av tiltakene, og da blir regningen blir på totalt 92 millioner kroner. I tillegg vil det nasjonale programmet koste 9 millioner kroner i året. Hver ekstra naturfagstime koster 180 millioner kroner.

-Det vil koste veldig mye å sette i gang alt?

-Det er alltid realiteten når man forholder seg til politiske utvalg. Noe av dette vil koste penger, for eksempel flere timer naturfag på barnetrinnet, det må vi ta høyde for. Men det er også tiltak her som ikke koster fryktelig mye.

Les også: Oslo får linje for superglupe elever

Her er alle ekspertgruppens forslag til mål og tiltak:

Mål 1: Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen

Indikatorer på måloppnåelse:

  • Fremgang på internasjonale studier som PISA og TIMSS

  • Fremgang på nasjonale prøver

  • Færre elever som stryker i eksamener i realfag i grunnopplæringen

Forslag til tiltak:

  • Etablere et langsiktig nasjonalt program for utvikling av realfagundervisningen og sikre en stabil finansiering av anbefalte tiltak

  • Kvalitetssikre etterutdanningstilbud kanalisert gjennom Utdanningsdirektoratet.

Mål 2: Heve realfagslæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse

Indikatorer på måloppnåelse

  • Økt andel barnehagelærere med studiepoeng i barnehagematematikk.

  • Økt andel realfagslærere som har minst 60 studiepoeng i matematikk og/eller matematikkdidaktikk og naturfag og/eller naturfagdidaktikk, som målt i årlige undersøkelser utført av Utdanningsdirektoratet, og hvert fjerde år i TIMSS.

  • Økt andel spesialpedagoger med studiepoeng i matematikkvansker og tilpasset opplæring i realfagene.

  • Forslag til tiltak:Bevilge midler til å sette i gang studiepoenggivende kurs for barnehagelærere som ikke har barnehagematematikk i sin utdanning

  • Gi lærere i grunnskolen mulighet til å ta en praksisrettet master i matematikkdidaktikk eller naturfagdidaktikk

  • På sikt innføre krav om minimum 60 studiepoeng for å kunne undervise i naturfag på ungdomstrinnet (slik som for matematikk)

  • Gi praksisnære videreutdanningstilbud i matematikkvansker og tilpasset opplæring i realfagene for spesialpedagoger på skoler, i barnehager og PPT-kontor.

  • Kreve spesialpedagogisk kompetanse innen matematikkvansker i tillegg til faglig kompetanse i undervisningsfaget for de som følger opp elever med matematikkvansker

  • Utvikle program for etablering av veiledede skolebaserte læringsfellesskap for realfaglærere. Disse bør være forankret i lærernes egen praksis og relatert til skoleeiers utviklingsplaner. Programmet bør også inneholde kurs for skoleledere i tematikken «ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid».

  • Utvikle en karrierevei for lærere som vil bli veiledere i realfag på barnehage-, skole-, region- eller kommunenivå. Dette bør gjøres i samarbeid med stat (finansiell støtte) og høyskoler og universiteter (didaktisk program).

  • Sikre stabile økonomiske rammer for videreutdanning, slik at barnehagelærere/lærere og barnehage- og skoleeiere vet hvilke tilbud som finnes fra år til år, og slik at kompetanse på slike utdanningstilbud kan bygges opp på universiteter og høyskoler innenfor forutsigbare rammer.

  • Lage en nasjonal rammeplan for videreutdanning av lærere innen realfag.

  • Styrke nettverk for erfaringsdeling og kompetanseutvikling blant lærerutdannere i realfagene.

  • Øke antall undervisningstimer i naturfag i grunnskolen.

  • Utvikle læringsressurser som støtter lærere i å bruke naturfag og matematikk mer aktivt i teknologi og design.

  • Flere elever på høyeste kompetansenivå i TIMSS og PISA og nasjonale prøver.

  • Færre elever på laveste kompetansenivå i TIMSS og PISA og nasjonale prøver.

  • Mindre sprik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.

Forslag til tiltak:

  • a) Innføre diagnostiske prøver på 4. og 7. trinn i grunnleggende forståelse i naturfag

  • b) Styrke tiltak for høyt presterende elever, spesielt:

  • i. Videreføre tilbud om matematikkundervisning i videregående skole for elever på ungdomstrinnet, og utvide tilbudet til også å gjelde andre realfag.

  • ii. Videreføre tilbud om å ta begynnerkurs i matematikk på universitetet for elever i videregående skole, og utvide tilbudet til også å gjelde andre realfag. Opprette tilsvarende tilbud i byer/tettsteder med høyere utdanningsinstitusjoner der slike tilbud ikke finnes fra før.

  • iii. Etablere økte og stabile rammer for elevdeltakelse i olympiader og andre konkurranser i realfagene, og strukturer som kan gjøre deltakelse mulig for elever ved flere skoler

  • iv. Etablere et nettbasert tiltak som tilbyr utfordrende oppgaver og nettverk for høyt presterende elever. Spesielt skal tiltaket støtte lærere og elever som ikke fenges av konkurranseaspektet i for eksempel olympiadene, og med andre typer oppgaver (for eksempel mer rettet mot anvendelser). Støtte til administrasjon og oppfølging må inngå.

  • c) Gjøre kartleggingsprøver i regning obligatoriske for 1. tinn i tillegg til 2. trinn

  • d) Kvalitetssikre summativ vurdering slik at det i størst mulig grad gjennomføres en lik nasjonal vurderingspraksis

  • i. Utvikle oppgavebanker

  • ii. Utvikle flere karakterstøttende prøver

  • iii. Høyne kvaliteten på avsluttende eksamener

Mål 5: Økt satsing på realfag fra tidlig alder

Forslag til tiltak:

  • Tydeliggjøre betydningen av å satse på realfag fra tidlig alder ved at matematikk og naturfag blir egne fagområder i den nye rammeplanen for barnehagen som er under utarbeiding.

  • Bevilge midler til rekruttering av realfagskontakter i alle barnehager

Mål 6: Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfag

Indikatorer på måloppnåelse

  • Økt rekruttering og bedre kjønnsbalanse i realfagene i videregående skole som det framgår av årlig statistikk fra Utdanningsdirektoratet.

  • -Økt rekruttering og bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, som indikert i statistikk fra SSB, Samordna Opptak og DBH.

  • Høyere skår på relevante variabler i PISA, for eksempel om framtidsrettet motivasjon for naturfag og matematikk, og aspirasjoner for fremtidig jobb.

Forslag til tiltak:

a) Fremme motiverende og interesseskapende undervisning i realfagene på alle alderstrinn, spesielt gjennom å

i. satse på tiltak som bidrar med læringsressurser og kompetanseheving av lærere i bruk av varierte arbeidsmåter. Spesielt bør det legges vekt på undervisning knyttet til samfunnsmessige anvendelser og relevans.

ii. satse på tiltak som gjør ungdom oppmerksom på spennvidden i realfaglige utdanninger og yrker

b) Støtte tiltak som skaper positiv oppmerksomhet om realfag og realister i det offentlige rom, for eksempel gjennom et nytt Pro Real-program i Norges Forskningsråd.

c) Utarbeide et tilbud om etterutdanning innenfor karriereveiledning i realfag for rådgivere i skolen. Tilbudet kan være et samarbeid mellom de nasjonale sentrene Nasjonalt senter for realfagrekruttering, Matematikksenteret og Naturfagsenteret, i samarbeid med Rådgiverforum.

d) Etablere et pilotprosjekt for å gjøre Ent3r tilgjengelig for elever som ikke bor i nærheten av en høyere utdanningsinstitusjon

e) Pilotere en informasjonskampanje om realfagsvalg rettet mot foresatte

f) Sørge for at undervisning som fremmer interesse, motivasjon og rekruttering vektlegges i etter- og videreutdanningstilbud som utvikles på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Mål 7: Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag

Forslag til tiltak:

  • Prioritere midler til utvikling av lærende nettverk innenfor realfag til regioner med svake elevresultater.

  • Opprette fylkeskommunale nettverk for «små» skoleeiere, det vil si kommuner med få skoler.

  • MÅL 8: Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring.

Mål 8: Øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring

Forslag til tiltak:

  • Utvikle egne læreplaner i matematikk og naturfag for de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse læreplanene bør ha vekt på relevans.

  • Utvikle nye læreplaner for påbyggingskurs i matematikk og naturfag for Vg3 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

  • Redusere stofftrengselen i matematikk og naturfag på yrkesfaglige opplæringsprogrammer.

  • Utvikle læringsressurser (og eventuelle andre tiltak) for å fremme relevans og dybdelæring i undervisningen tilpasset det enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram.

Mål 9: Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi

Forslag til tiltak:

  • a) Kartlegge lærerutdanneres kompetanseprofil.

  • b) Finansiere forskningsprosjekter som undersøker:

  • i. dagens realfagundervisning (læremidler, oppgavebruk, dialogbruk, prøver etc.)

  • ii. undervisningskvalitet versus elevers motivasjon og læringsutbytte

  • iii. motivasjon og læringsutbytte ved bruk av ulike typer læremidler i realfag, inkludert læreboka, digitale verktøy, APPer mm.

  • iv. motivasjon og læringsutbytte ved bruk av problemløsning og utforskende aktiviteter i undervisningen

  • v. pedagogisk kvalitet på arbeid med realfag i barnehagen

  • c) Etablere og finansiere ny forskerskole i realfagsdidaktikk.

  • d) Støtte forskning på målrettet bruk av sosiale medier og massemedier i arbeidet med å motivere for, og informere om, utdannings- og karrieremuligheter i realfag.

Kilde: Rapport fra Ekspertgruppa for realfagene