– Det vil være tragisk om Ingers bilder blir trukket tilbake. Det vil i så fall ikke være hennes skyld, men museets, sier Håkon Bleken.
Sammen med museumspedagog Anniken Storhaug har han satt sammen en utstilling med 14 egne arbeider og 13 malerier og litografier av Inger Sitter som åpner torsdag. Utstillingen trekker lange linjer gjennom begge kunstnerskap, fra 60-tallet fram til i dag og er en såkalt nymontering av kunstgaven. Bilder som nylig er blitt vist, er midlertidig pakket vekk, andre er tatt fram.
Både Bleken og Sitter er svært kritiske til måten Trondheim Kunstmuseum har forvaltet kunstgaven deres på. Men mens Sitter og hennes datter Gro Nesjar nå vil ha tilbake mange av de sentrale verkene, vil Bleken la bildene bli i museets eie.
Må komme til en ordning
– Jeg kan ikke være sint hele tiden, og nå har jeg samarbeidet med museet. Vi må komme fram til en ordning, sier Bleken mens han går rundt og forteller om utstillingen i Gråmølnas andre etasje.
Både han og Anniken Storhaug mener Inger Sitter er en av Norges største kunstnere. Begge håper kunstgaven hennes vil forbli i Trondheim Kunstmuseum og at den blir bedre formidlet etter hvert.
– Dette bildet er nok inspirert av meksikanske kunstnere, sier Bleken og peker på Inger Sitters store, lyse, nesten naivistiske selvportrett som henger ved siden av hans eget, atskillig mørkere maleri av seg selv.
Nyforelsket og optimistisk
Han og Storhaug viser oss rundt i et stort spenn av Sitters malerier, fra en lys og optimistisk periode på slutten av 60-tallet fram til senere, mørkere bilder som behandler politiske og miljømessige spørsmål.
– Det var ikke vanskelig å velge bilder. Alt Inger har gjort holder høy kvalitet, sier Bleken.
– Dette bildet, «Lys», malte hun i 1967 mens hun var nyforelsket i en 14 år yngre legestudent. Det ble aldri noe av forholdet. Hun var for opptatt med å male, supplerer Storhaug.
Hun viser oss videre til atskillig mørkere bilder fra 80- og 90-tallet. Ett av dem, «Tibet II», er preget av en blodrød farge. «Fjell», Storhaugs favoritt på utstillingen, er atskillig gråere, men fullt av nyanser. Det er også «Forløp» fra 1992.
Fortettet natur
– Hun formidler fortettede naturopplevelser i forlengelsen av det Jakob Weidemann gjorde. Sitter mener at når mennesket har ødelagt det meste av naturen, vil bare fjell og svaberg stå igjen, sier Storhaug.
Håkon Blekens utstilte bilder spenner over en periode på over femti år, fra kulltegninger fra tidlig 60-tall til collager han har laget de siste årene.
– Det går en linje fra kulltegningene til de nyere arbeidene. Sammen med blant andre Lars Tiller, Roar Wold og Ramon Isern på gamle NTH lærte jeg hvordan man skal balansere ulike flater mot hverandre. Det har vært til stor hjelp for meg i alle år, forteller han.
I tillegg til kulltegninger og malerier, viser Bleken også utkast til flere kirkeutsmykninger, blant annet i Vålerenga og Spjelkavik kirker og i Holmenkollen kapell.
