Det har vært en fryd å følge Kari Harneshaugs karriere de siste årene. Hun er en selvstendig og kresen artist, med distinkte vokale kvaliteter, hun er en god låtskriver og jobber i en tidløs type alternativ rock som kan minne om mange av de fineste artistene i sjangeren, men likevel bare på seg selv.
Vi har ventet på det definitive artistiske og kommersielle gjennombruddet, og det ville kommet her – om hele hennes tredje album hadde vært på nivå med A-siden på vinylutgaven; altså de fire første låtene.
Åpningslåten «The Signs You have Been Telling Me» er et nydelig anslag, med piano mot orgel og et vemodig hovedtema som viser det beste og mest karakteristiske i Harneshaugs lett nasale stemme. Så fortsetter det med mer aggressive og refrengorienterte «For Our Love» og den like sterke siste singlen «Wild One» før siden avsluttet med mer mystiske, skumle og meditative «When The Day Creep Up On Us».
Produsent og gitarist Karl Gøsta Klaseie er en viktig samarbeidspartner, både for sin distinkte gitarsignatur og for jobben med å skape et helhetlig, men mangefasettert lydbilde med fokus på atmosfære, men der melodilinjene ikke forsvinner i det lett tåkelagte stemningsladede landskapet.
Men suksessen er avhengig av låtmaterialet. På albumets siste del faller jeg litt av. Det er fortsatt lekkert håndverk, men når låtene ikke fester seg, blir helhetsinntrykket anonymt og en glemmer at albumet står på. Tittellåten er unntaket, en lavmælt liten opptur.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
