Nå ser han om igjen opptaket av de to første episodene av «Kampen om tungtvannet» som ble sendt på NRK TV søndag. Seriestarten hadde over 1,2 millioner seere.
Sørbye har ingen sterke meninger om debatten rundt historieforfalskning og at filmskaperne har fremstilt tungtvannaksjonen annerledes enn det som faktisk skjedde.
- De har vel sine grunner, dette kan jeg ikke noe om, sier Sørbye diplomatisk, og trekker på skuldrene.
- Det viktigste er at slike filmer og serier skaper interesse rundt vår historie, sier han til Aftenposten.no.
Ute er det tåke og tussmørke midt på dagen. Men Sørbye, som fyller 95 år 16. mars, husker sylskarpt og detaljert alt som skjedde i da han var student ved NTH i Trondheim de første krigsårene.
Han ble rekruttert som telegrafist til stasjonen Skylark B, som sendte og mottok informasjon fra England i skogen i Bymarka utenfor Trondheim.
- Da engelskmennene ønsket informasjon om tungtvannsproduksjonen på Rjukan, ville vi først ikke si noe, forteller den tidligere motstandsmannen.
- Trodde først det var noe lureri
- Da vi fikk anmodning om informasjon om tungtvannsproduksjonen på Rjukan fra engelskmennene, trodde vi først det var noe lureri, forteller han. - Vi avslo, etter å ha konferert med toppledelsen i Norsk Hydro. - Hva skulle de med det? Var dette en form for industrispionasje med tanke på engelsk industri i tiden etter krigen, tenkte vi. Litt fleipete la vi til: «Remember that blood is thicker than even heavy water. »
Vi fikk rask tilbakemelding: "it has the utmost importance for the outcome of the war" (Det har den største betydning for krigens utfall).
Ekspederte alle opplysninger videre
De som sto bak stasjonen tok kontakt med professor Leif Tronstad ved kjemiavdelingen på NTH og forela ham forespørselen fra de allierte. Hans reaksjon var sterk og klar, forteller Sørbye: «Dette må vi for all del følge opp!»
- Det viste seg at Tronstad selv hadde konstruert tungtvannsanlegget, sammen med Jomar Brun, som senere ble professor på NTH etter krigen. De hadde førstehånds kjennskap til alt det engelskmennene ønsket å få greie på, som produksjonsvolumet, transportveier og mottagerne i Tyskland. Alle opplysningene fra Tronstad ble ekspedert over.
Haakon Sørbye studerte til elektroingeniør da han ble rekruttert som telegrafist til stasjonen Skylark B. Stasjonen sendte tre ganger i uken, alt i kode: militære opplysninger om troppeforflytninger og skipsanløp, militære- og handelsfartøy, opplysninger om byggevirksomhet, flyplasser og ubåtbunkers. Det var informanter i jernbanen, telegrafverket, havnevesenet og på flystasjonen på Værnes som ga opplysningene.
Sommeren 1941 var Skylark B en stund den eneste spionsenderen i virksomhet i Norge.
Pågrepet og sendt til tysk fangeleir
Da tungtvannsanlegget på Vemork ble ødelagt i aksjonen 28. februar 1943, satt Sørbye i fangenskap. Han ble pågrepet av Gestapo, torturert og avhørt. Han satt først over 16 måneder på Møllergata 19, så på Grini før han ble transportert til Tyskland i juli 1943. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler i Frankrike, og så mange av sine venner dø der etter få måneder. Han ble senere flyttet mellom forskjellige leire.
- Flaks, tilfeldigheter og vilje gjorde at akkurat jeg overlevde, og har fått leve så lenge med god helse, forteller han. - Det er ikke mange av oss igjen nå.
Sørbye har vært tidsvitne og i flere tiår guidet skoleelever i «Hvite busser» til leirene, og han har ikke tenkt å gi seg ennå.
- De karene bak tungtvannsaksjonen ... det er helt utrolig hva de klarte å gjennomføre. Helt utrolig, sier Sørbye rørt. - Det er viktig at også nye generasjoner får kjennskap til dette.