- Jeg reagerer på kritikken fra historikerne. Den fratar oss retten til å dramatisere historiske hendelser og det hele blir veldig humørløst, skriver Per-Olav Sørensen i en epost til Aftenposten.
NRKs nye dramaserie «Kampen om tungtvannet» hadde premiere søndag kveld. Over 1,2 millioner seere fulgte den første episoden. Kritikken mot den historiske dramaserien kom raskt.
- Grov historieforfalskning, sier og skriver tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, Thor Brynhildsen, i en kronikk i tirsdagens Aftenposten.
- Henrettelser forblir henrettelser
Brynhildsen reagerer spesielt på den første delens avslutning, der en gruppe allierte soldater blir henrettet på stedet etter å ha havarert med seilfly.
- Dette har aldri skjedd, sier den tidligere avdelingssjefen. Det riktige er at de ble drept av tyskerne en eller flere dager senere.
Nå svarer seriens regissør Per-Olav Sørensen på kritikken.
- La oss starte med Freshman-henrettelsene som avsluttet episode 2. Det er reinspikka fakta at alle de overlevende fra Freshman-styrten ble henrettet. Det er fakta at tyskerne gjorde det på grunn av Hitlers «führer befehl». Selve grusomheten vi viste på tv er sann. Vi flyttet henrettelsene et par dager i tid og nærmere flyvrakene av åpenbare dramatiske grunner. Men alle ble henretet, og det viser vi i episode 2 i all sin gru, skriver Sørensen i en epost.
- Rene henrettelser forblir rene henrettelser selv om vi flyttet henrettelsenes sted noen mil.
Lov med fiktive karakterer
Han svarer også på kritikk av en fiktiv karakter i serien.
- Vår fiktive karakter Julie Smith er plassert fordi vi ikke kunne lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig. Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etteretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith. Det var veldig viktig å løfte disse frem. Husk at da sabotør Birger Strømsheim ankom England, så var hans kone der allerede. Hun hadde høyere militær grad enn ham på et tidspunkt.
- Vi trives godt med Julie Smith-valget vårt, skriver Per-Olav Sørensen.
Aller mest humørløs
Aller mest reagerer han likevel på historikernes kritikk av seriens påstand om at tyskerne planla å skape en atombombe.
- Selve diskusjonen om hvor langt tyskerne kom i sitt våpenprogram er den aller mest etterpåkloke og humørløse. For hva de ulike partene visste underveis i krigen, er noe helt annet enn hva vi vet nå. Vår serie kommer til å beskrive det karakterene visste der og da. Det er det som er det interessante for dramaet. Hva tenke de allierte når, og hva gjorde tyskerne når? Dette er med i serien, og her er vi påfallende historisk korrekte, siden det både er dramatisk og interessant. Vi begrunner alle valgene som tas rundt de ulike aksjonene, skriver Per-Olav Sørensen.
- Men slik historikerne kommenterer serien nå, venter jeg bare på at de i avisen imorgen skal si at aksjonene på Vemork, Rjukan og Tinnsjøen aldri fant sted. Men det gjorde de altså, og vi forklarer grunnen til det i serien, avslutter regissøren.