Stjørdal:

Presset på det allerede pressede mottaksapparatet i norske kommuner vil øke betraktelig dersom det blir stortingsvedtak på at Norge skal ta imot 10 000 syriske flyktninger over de neste to årene.

Nylig gikk det ut et brev fra statsråd Horne personlig til alle norske kommuner der hun ber dem om å ta imot flere flyktninger. I går samlet hun rundt 30 ordførere, varaordførere og rådmenn til dialogmøte på Stjørdal.

–Dere tenker vel: Nå kommer denne statsråden og maser på oss igjen, sa Horne da hun åpnet møtet.

Ingen tvang

De fleste som dukket opp på Værnes i går, kommer fra kommuner som allerede er relativt flinke til å bosette flyktninger. Nå skal de altså utfordres enda mer på antall. Ingen av de såkalte null-kommunene, de vil si de som ikke bosetter noen flyktninger, møtte opp i går.

–I Midt-Norge er det ti-tolv kommuner som ikke vil bosette noen flyktninger. Det er også store kommuner som tar imot langt færre enn det de blir bedt om. Hva vil du si til dem?

–Jeg vil anbefale dem å ta imot noen, kanskje en familie, kanskje flere. De kan være en ressurs. Små kommuner som sliter med fraflytting, kan få opp folketallet. Samtidig har jeg forståelse for at de sier nei hvis de føler at de ikke klarer å integrere dem, sier hun.

–Integreringsmyndighetene mener det finnes kommuner som kan bidra mer enn de gjør i dag. Hvorfor bruker du ikke tvang?

–Vi lykkes ikke uten frivillighet, for det handler ikke bare om antallet som bosettes, men om antallet som integreres, sier hun.

–Du mener du skal klare deg uten tvang også hvis det kommer 10 000 syrere de neste årene?

–Ja, det er mitt mål, sier hun.

5256 venter

I tillegg til de mye omtalte kvoteflyktningene fra Syria, sitter 5256 personer i norske asylmottak og venter på å bli bosatt.

– Vi må bosette 13 300, inkludert syrerne, i år. Hvis vi ikke klarer å bosette mer enn prognosen, som er på 8300, så vil nærmere 7000 sitte på norske asylmottak når året er over, sa Horne under seminaret.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder i hvilken grad de lyktes med integreringen.

– I snitt går 44 prosent ut i arbeid eller utdanning etter to år. Når vi hører om kommuner som Stjørdal hvor de er oppe i 80 prosent, betyr det at noen kommuner gjør det betraktelig dårligere. Derfor må de dårlige kommunene lære av de gode kommunene, sa Horne.

- Skynde seg langsomt

Ivar Vigdenes (Sp), Stjørdal-ordfører, fortalte om hvordan kommunen jobber med integreringsarbeidet. Også han er opptatt av fortsatt frivillighet rundt bosetting:

– Om man med tvang påfører kommunen flere flyktninger, kan det gå ut over kvaliteten på arbeidet lokalt. Blir antallet man ikke klarer å integrere for stort, så mister man støtten blant

lokalbefolkningen. Man må skynde seg langsomt i dette

arbeidet, sa Ivar Vigdenes under møtet på Værnes i går.

Når regjeringen nå ber kommunene om å bosette enda flere, sier Vigdenes at de er klare til å ta sin del av ansvaret:

– Vi legger nå en slagplan for å få tak i flere boliger, som er vår største begrensning, sier Vigdenes.

Mangler boliger

Husbanken var også til stede i går for å informere om mulig-

hetene. Det er nettopp boliger som oppgis som det største

hinderet for å bosette flere.

Skaun kommune er anmodet om å ta imot 20 flyktninger, men har bare sagt ja til 6.

– Vi har et veldig bra mottaks-apparat, men det er boliger det skorter på, det er et stort press på boligmarkedet i Skaun. Dette er et økonomisk spørsmål for oss, sier ordfører Jon P. Husby.

Flere av de oppmøtte fra kommunene i går påpekte at de

trenger mer penger til å ruste opp barnevern og at det er

mangler innen helse. Flere påpekte også at man trenger et bedre og mer praktisk rettet

opplæringstilbud til de som kommer uten utdannelse.