– Det passer seg ikke å komme svett i et møte.
Det er de kommunalt ansatte på splitter nye elsykler enige om. Fysioterapeut, hjelpepleier, miljøarbeider, internpostbud, spesialsykepleier, helsesøster, ergoterapeut, vernepleier og rådgivere fra miljøetaten pirker på displayene på sykkelstyret og vipper batteri av sykkelrammer.
12 biler forsvinner fra veien
I mai i fjor bevilget bystyret 200 000 kroner til kommunale elsykler. Miljøenheten bestilte 12 stykker, utstyrt for både vinter- og sommerbruk.
– Jeg laget en sak på intranettet vårt og ba enhetene søke om å få sykkel. Den skal brukes i tjenestereiser. Vi ba dem beskrive bruken og estimere a ntall kilometer den ville gå i uka, sier rådgiver ved miljøenheten, Hanne Aaserud.
Og etter få minutter kom de første e-postene. En i dikts form, flere med muntlig preg og humor. Hele 60 søknader kom og jobben med å finne de som fortjente det mest, ble ikke lett.
– Vi kunne altså ha delt ut til alle 60, dersom vi hadde hatt pengene til det. Så mange gode grunner er det til å sykle, enten det er på strøm eller ikke.
Triathlonkjemper på strøm
I kjelleren på Bytorget tripper de tolv utvalgte. Noen neonkled og med polstring på rumpa, andre i dongeri og dun. Alle representanter for de kommunale enhetene som trakk vinnerloddet. Og like spente som når støttehjulene skal av for første gang.
– Dette var en sær opplevelse. En helt annen form for sykling. Det var svært behagelig, utbryter Matz Seifried fra Uteseksjonen fra sykkelsetet. Han vet hva han snakker om. Årlig tråkker han 5000–6000 kilometer landevei. For egen kraft. Han har syklet Trondheim-Oslo og har triatlons i flertall bak seg.
– Jeg trodde sånne som deg mente at elsykler er feigt... Hæ?
– Dette er ikke et treningsapparat, men en god idé!
Uteseksjonen oppsøker ungdommer på sin arena. De har over 1000 timer på gata årlig for å treffe ungdom.
– Vi ønsker å komme i kontakt og bygge tilitt. Ofte er ungdommene i sentrum og vi går på beina, to og to sammen. Men denne vil både utvide vårt område og det vil være tidsbesparende. Vi vil nå bydelene lettere. For dem av oss som ikke sykler, er terskelen lavere for å bruke en el-sykkel, sier Matz Seifried. Han ser allerede frem til natt til 1. og 16. mai i fjæra og ved vannene. Og til sommeren.
På død og liv.
Også overdoseteamet har fått. De har elsykkel fra før av, blant mange tråsykler.
– Vi er helt avhengige av å sykle. Med tanke på det samarbeidet vi har med AMK er det avgjørende for å drive hjerte- og lungeredning, at vi kommer oss fort ut til den som trenger hjelp, sier John Petter Jamt. Han er psykiatrisk sykepleier.
På død og liv kan det sies at Anne Betty Sødal jobber også. Hun holder til ved infosenteret for seniorer i kommunen. De skal besøke alle 80-åringer i kommunen, både for å fortelle om kommunens tilbud og for å gi dem inspirasjon til å bevege seg.
– Jeg liker at vi kan være et forbilde når vi reiser rundt og oppfordrer eldre til å være i aktivitet. Det understreker hvor viktig det er å røre på kroppen, sier Anne Betty Sødal. Hun sykler på vanlig sykkel til og fra jobb.
– Da har vi jo tilgang på dusj. Men å sykle til hjemmebesøk og bli svett, er ikke like greit.
Når sykkel er lettest
Det er heller ikke alltid greit å finne parkering, eller å ferdes med bil i boligområder hvor gangstiene er mer tidseffektive enn bilveiene.
– Vi vurderer å bytte ut en bil med elsykkel, dersom dette fungerer, sier Therese Sandmo fra Valentinlyst hjemmetjeneste. Der er de er 70 ansatte med 12 biler, to av disse er elbiler.
– Jeg regner med at det blir rift om denne, sier hun og slenger seg på setet.
Syklene blir et prøveprosjekt for mange av enhetene, og miljøenheten er spent på resultatene.
– Kostnadsmessig er det stor besparelse dersom enheter kan kutte ut en eller flere biler. Og bonusen er det helsefremmende effekten, sier Hanne Aaserud.