Denne spektakulære ungarske storfilmen er et bildesterkt og ganske gripende møte mellom et dramatisk nasjonalt traume og effektiv dramaturgi fra Hollywood. Her kobles den kalde krigen, studentopprør og Ungarns unge, gode vannpololandslag på så dramatisk effektivt vis, at filmen nesten blir for velsydd til å virke sann. De brutale realitetene er det likevel ingen grunn til å tvile på. Filmen er preget av at den er skrevet av en av Hollywoods mest berømte og beryktede manusforfattere i nyere tid, ungarske Joe Eszterhas. «Basic Instinct»(1992) gjorde han til en av Hollywoods best betalte manusforfattere. Hans store styrke er enkle, effektive drama med kraftig motor. Svakheten er en viss hang til klisjeer. Begge deler kommer fram her, men det virker som om dette er en historie det har vært viktig å fortelle, både for manusforfatter og regissør. Filmen starter og slutter med en kamp mellom de ungarske og det sovjetiske landslaget i vannpolo. Filmens finale er en visstnok beryktet match mellom de to landene under OL i Melbourne, like etter at sovjetiske stridsvogner rullet inn i Budapest for å slå ned opprøret. Mellom de to kampene klarer filmen godt å skildre forhåpningene, kampen og det brutale etterspillet etter oppstanden i Ungarn i 1956. «Children Of Glory» er en viktig nasjonal storfilm av typen som ikke alltid framstår like overveldende utenfor landets grenser. Denne klarer godt på vei å gripe også om man ikke har direkte kjennskap til historien, fordi historien er enkel og bildesterk, skrudd sammen på et vis som gjør at filmen framstår som vellaget, både som kjærlighetsdrama, krigsfilm og idrettsfilm. Det er neppe laget en bedre og mer gripende vannpolofilm, for å si det sånn. EKSTRAMATERIALE: Nei.
