Hyller gudfaren i Domen

På D-dagen den 6. juni 1944, da de allierte styrkene gikk i land i Normandie, tok Nielsen fatt på oppgaven som resulterte i et monumentalt korverk, med melodiske innslag fra flere norske folketoner.

– Han sa selv at det var noe av det mest spontane han hadde skrevet. Jeg husker han fortalte at han satt ved en kjøkkenbenk på Frosta da et par av satsene bare kom i hodet hans, og han måtte skrive dem ned. Det er er både spontant, vakkert og voldsomt på samme tid. Vi liker det veldig godt og gleder oss til å synge, sier dagens guttekordirigent, Bjørn Moe.

Skjønt, han er ingen fersking i faget. Moe overtok guttekoret etter Nielsen i 1973, og siden har han holdt taktstokken. Neste år feirer koret 90-årsjubileum for nystiftelsen av koret i 1927, og 70-åringen Moe har ingen planer om å gi seg.

– Jeg lurer på om jeg skal holde ut til 100-årsjubileet. Da kanskje de må leie meg inn på scenen, sier Moe, og ler godt.

Tradisjonen tro sang også guttekoret julen inn i desember i fjor. Fersk kirke- og kulturminister Linda Hofstad Helleland var til stede.

Etterkommerne kommer

Med seg på søndag har Moe og guttekoret musikere fra Trondheim Symfoniorkester og sangsolistene Henrik Engelsviken, Ingebjørg Kosmo, Ann Helen Moen og Trond Halstein Moe. Sistnevnte startet selv i guttekoret som sjuåring, og har en lang solistkarriere bak seg med over 75 roller i inn- og utland. I 1946 var moren, Anna Maria Lyngstad Moe, sopransolist under urfremføringen av verket i 1946.

– Det er litt spesielt. Vi synes også det er svært hyggelig at flere av Nielsens etterkommere vil være til stede under konserten, sier Moe.

Les om Ludvig Nielsen i Norsk biografisk leksikon.

Moe plasserer Nielsen som en av den «gamle, store garden», sammen med folk som Knut Nystedt og Egil Hovland. Han var både organist, komponist og korleder, og den sorten finnes det ikke mange igjen av.

– Han var på mange måter gudfaren i Domen, og en meget dyktig læremester, sier Moe, som selv vokste opp i kormiljøet rundt katedralen med aktive sangerforeldre. Moe tok fatt på musikkstudiene som 19-åring og Nielsen ba den unge studenten om å «slå takten» sånn at han selv kunne spille orgel. Årene under Nielsens ving førte også til at Moe valgte læreren som tema for sin hovedoppgave i 1974.

– Jeg tror det må være den lengste hovedoppgaven som er skrevet på universitetet, den var på nærmere 400 sider, forteller Moe.

Da han fylte 70 i fjor vår sang fremførte koret blant annet Mozarts Requiem i Nidarosdomen.

Ikke «Beatles-hår»

Da Nielsen gikk bort i 2001, 95 år gammel, mimret Moe sammen med Per Fridtjov Bonsaksen. De husket en stor musiker og komponist, med grundighet og soliditet som grunnpilarer i arbeidet. Og selv om det var plass for humor, krevde han at sangerne så anstendige ut. Moe husker at den første som stilte med «Beatles-hår» på øvelse ble sendt rett hjem med beskjed om å klippe seg.

– Han var av den gamle skolen, sier Moe.

Også Adresseavisen var på linje med Nielsen den gangen, og siterte i 1966 en frisørmester på at «Beatles-hår er passé. Denne fasongen er nå lagt på hyllen sammen med traktorsko og andre ungdommelige spesialiteter fra tidligere år».

Selv mener Moe at en av de viktigste egenskapene hos en dirigent er han eller hun oppfører seg sånn at sangerne kommer tilbake til neste øvelse.

– Hvis du i tillegg lærer dem å synge med glede, kan de synge hva som helst, sier han.

Men å være med i guttekoret er fortsatt alvor. Koret er regnet som et av de beste guttekorene i Europa. De øver tre ganger i uka, ofte mer i perioder opp mot konserter.

– Det krever en del tid, men sånn er det om en skal bli god i noe. Og sangerne får veldig mye tilbake, de får store kulturopplevelser med mye fremragende musikk og de får oppleve andre nasjoner og språk, sier Moe. Senere i år tar han med seg korguttene til Singapore. Koret gjentar også fjorårets Berlin-tur første søndag i advent, hvor de blant annet synger i Berliner Dom.

Men først skal de overbevise på hjemmebane.