Et halvår er gått siden katastrofebrannen i Flatanger. På tomta til Birgit og Åge i Hasvåg er det stor aktivitet. Elektrikere, rørleggere, murere, byggeleder følger med på at støypen fra betongbilen kommer dit den skal. Birgit filmer det store øyeblikket. Dette har de ventet på helt siden det dramatiske døgnet da hjemmet deres brant ned.

Se bildeserie fra Flatanger slik det er nå og slik det var like etter katastrofebrannen

«Her skal det skinne», sa dronning Sonja til fortvilte flatangerfolk da hun og kong Harald besøkte kommunen etter brannen. Selv om lyngheiene er svarte og ødelagt, selv om trærne er nedsotet og brannskadet, selv om det fortsatt lukter brent i fjellet der brannen raste frem og selv om den ene tomten etter den andre står uten hus, fikk dronningen rett.

I dag er tomtene ryddet, og det bygges og bankes i de grendene som ble rammet av brannen. Den første fritidsboligen er allerede under tak. Dessuten skinner sola, havet glitrer, det er rekordvarmt, pågangsmotet til kystfolket klarte ikke brannen å ta knekken på. «Vi skal tilbake!» sa de til hverandre, allerede mens de var evakuert fra boligene sine.

– Egentlig er det en solskinnshistorie, sier teknisk sjef Hans Petter Haukø. Når han forteller om den måten hele katastrofen ble håndtert på, er han synlig stolt. Beredskapen fungerte, Flatanger var et lett mobiliserbart samfunn. Effektiviteten til den kortreiste brannberedskapen er et viktig innlegg i debatten om fremtidens brannvesen. Samarbeidet var på topp: 21 brannstasjoner fra Trondheim til Brønnøysund deltok i slukningsarbeidet.

Mye gikk tapt, men mannskapene berget enda større verdier.

Kommunen har lagt vekt på å få gjenoppbyggingen raskt i gang, slik at folk kan få tilbake hjem og fritidsboliger så snart som mulig. «Ferdigbehandlet» står det på snart halvparten av de 28 prosjektene på Haukås liste over byggesøknader. I samarbeid med fylkesmann og fylkeskommune har de vært lempelig med dispensasjonene for bygging i strandsonen. Alle husene som brant ned, befant seg innenfor 100-meterssonen. Alle eierne bygger opp igjen, stort sett i samme stil som før, men bedre og mer moderne enn tidligere.

I solskinnet ved byggetomta til Birgit og Åge forteller de om branndøgnet og tiden etterpå. Åge er med i brannvesenet og var blant de første som dro ut for å slukke. Mens han berget andres hus, brant hans eget ned. Birgit, sønnen Tommy og familiens hund var evakuert til Drageid leirskole. Om formiddagen måtte Åge fortelle henne at de hadde mistet heimen sin. Datterens porselensdukker var det eneste som var igjen.

Katten forsvant. De fant den igjen i naustet to uker etterpå, skremt og traumatisert. Fortsatt klarer de ikke å få kontakt med den. Selv reagerer de når de hører om lyng- og gressbranner andre steder, og de er forsiktige med grillen. De har vært heldige, tross alt. Turistanlegget deres berget, og gjester fra hele Europa er på plass. Nå gleder de seg over at de kanskje er på plass i nytt hus til jul.

NRK-mannen Bjørn Johan Jacobsen mistet barndomshjemmet sitt. Brannen tok huset, annekset, fjøset og naustet med kveitegarna etter faren. Flaggstanga og gjerdestolpene til morens frodige hage står igjen, i ruinene fant han noen engler etter moren. Han er i tvende sinn om han skal bygge en moderne fritidsbolig med store vinduer litt høyere opp på tomta. –Hva skal jeg med masse vegger når alle familiebildene er borte?

I det delvis nedbrente Småværet sitter Lillian og Nils Engbakken utenfor bobilen sin. Her har de bodd i fem måneder, og det har ikke vært bare greit. De mistet både hus, heim, utleieboliger, pub og levebrød. Tiden som er gått har de brukt til å planlegge et nytt, større og topp moderne reiselivsanlegg basert på fisketurister. De har nå planene klare, og på tomta gjøres det klart for sprengning. De håper at det første utleiehuset skal være klart om nye fem måneder. Da er bobiltilværelsen over.

Syrintreet etter Lillians mor overlevde brannen, det samme gjorde en keramikkugle og en liten frosk med krone som sto i hagen. Frosken var det jeg som fant to dager etter brannen. Jeg pakket den inn og sendte den til Lillian. Nå bor den i bobilen, men frosken skal få tilbake sin gamle plass i den nye hagen som skal blomstre i Småværet.

Da det brant, hadde det vært et uvanlig vær. Det hadde ikke regnet eller snødd på tre måneder. Med sterk vind og tele i jorda fikk brannen god hjelp. Denne sommeren har de hatt dager som er varmere enn noen kan huske. Over 30 grader har det vært inne på Lauvsnes. Kan det ekstreme været bære bud om et nytt klima? Gresset som er kommet tilbake, er grønnere enn før. Men de fine kystlyngheiene er ødelagt, kanskje for alltid. Svartbrente bjørkestammer står med friskt lauv i toppen. Et flott symbol på livskraften i kystsamfunnet.

Småværet juli 2014: Lillian og Nils Engbakken gleder seg over at arbeidet på branntomta er i gang. Etter fellesferien blir det byggestart på tomta. I bakgrunnen det første gjenoppbygde huset som er kommet under tak, ferieboligen til Frode Opheim. Foto: Kristian Helgesen, Adresseavisen