Veterinærinstituttet har planlagt et forskningsprosjekt for å se om det er mulig å fase ut bruken av Narasin.
LES KOMMENTAR: Når naturen sier nei
– Vi er med på dette prosjektet. Dette skal vare frem til 2018, men vi håper å slutte med bruken av dette fortilsettingsoffet før den tid, sier Merete Forseth i Norsk Kylling.
Nedgang i salg
Det er 130 produsenter fra hele Midt-Norge som leverer slaktekylling til Norsk Kylling på Støren. Disse bruker i dag et kyllingfôr som er tilsatt stoffet som eksperter mener kan føre til antibiotikaresistens.
– Det er opp til Norsk Kylling å bestemme hvilket for produsentene skal bruke, sier Forseth.
Forseth sier at advarslene omkring en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk kylling, har ført til en nedgang i salget.
– Vi har merket en nedgang i høst, spesielt den siste måneden, sier hun uten at hun vil opplyse konkret hvor mye dette dreier seg om.
Kutter all bruk
Nortura vil også i løpet av to år ha slutt på bruken av fôrtilsetningsstoffet Narasin.
Nortura, som står bak merkevaren Prior, opplyser til NTB at de satser på å kutte all bruk av Narasin i løpet av 2016.
– Vi har som mål at all Norturas kylling er Narasin-fri innen utgangen av 2016, sier visekonsernsjef Egil Olsvik i Nortura.
Forebygger sykdom
Det omstridte medikamentet som fungerer som et antibiotikum, tilsettes i fôret for å unngå tarmsykdom hos kylling.
Økologisk svineri
– Narasin brukes for å forebygge sykdommen koksidiose. Hvis en kutter det, vil det føre til en oppblomstring av sykdomstilfeller. Det er derfor ikke uten problemer for dyrehelsen og dyrevelferden å gå bort fra dette. Men vi har bedt Vitenskapskomiteen om å se nærmere på denne bruken. Det er viktig å søke ny kunnskap, slik at vi kan få et fullstendig bilde av situasjonen, sier Ole Fjetland i Mattilsynet.
Ingen kyllingpanikk
Svein Magnus Gjønvik er kokk og driver Matakademiet med utgangspunkt i Selbu. Han underviser personale i barnehager, SFO, skoler og kokkelærlinger om mat og mathygiene. Det undervises i behandling av kyllingkjøtt på alle hans kurs. Han mener det ikke bør være noen grunn til kyllingpanikk.
Selv er han heller ikke redd for å spise kylling.
– Familien er begeistret for kylling. Av og til kan vi kjøpe en hel kasse, sier han.
Fagmannens råd
Hjemme på kjøkkenet sitt ved bredden av Selbusjøen , serverer han sine råd når det gjelder behandling av rå kylling. Han mener det handler om hygiene, hygiene og atter hygiene.
– Jeg skjønner at folk kan bli bekymret, men er man flink til å følge rådene, er det ikke noe problem med kylling, mener Gjønvik.
* Han er nøye med håndhygiene, og vasker seg på hendene før oppstart. Gjønvik bruker ikke hansker, men mener det er en smaksak om noen foretrekker det.
* Ren skjærfjøl. Gjønvik har flere fjøler med fargekode - gul fjøl for kylling, grønn til grønnsaker o.s.v.
* Kvasse og rene kniver.
* Når han vasker skjærfjøla etter bruk, passer han på å skylle den først i kaldt vann, før den vaskes med varmt vann og såpe etterpå. Med kaldt vann skylles stivelsen vekk. Varmt vann direkte, vil føre til at stivelsen fester seg til skjærfjøla.
Advarer ikke mot kyllingkjøtt
Kyllingfileten du finner i butikken, kan godt være smittet av resistente bakterier.
Men verken Mattilsynet eller Folkehelseinstituttet ser noen grunn til å advare mot å spise kylling.
– Vi er bekymret for alle funn av resistente bakterier på kyllingen. Vi ønsker ikke resistente bakterier i miljø eller i mat. Men dette er ikke dramatisk for den enkelte forbruker. Når folk følger myndighetenes hygieneråd, så er det ikke farlig å spise kyllingkjøtt, sier Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet.
Dør ved steking
Denne uken fortalte Nationen at det er oppdaget en ny type antibiotikaresistent bakterie i rundt halvparten av landets kyllinger. Kyllingene er smittet av en bakterie som er resistent mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner. I dag benyttes kinoloner til pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.
Fjetland skjønner at folk kan bli bekymret, men sier at alle skal føle seg trygge på Mattilsynets anbefalinger.
– Vi ønsker å være så åpne som mulig, og derfor offentliggjør vi resultatene fra de undersøkelser som er gjort, når de er klare. Med den informasjonen vi nå har, er det ingen grunn til å endre noen kostholdsråd. Antibiotikaresistente bakterier er som andre bakterier, de sitter på utsiden av kjøttet og dør når kjøttet stekes, sier Fjetland.
Resistente bakterier
Det var Mattilsynet i samarbeid med Veterinærinstituttet som gjennom sitt overvåkningsprogram i fjor sommer oppdaget antibiotikaresistente bakterier i både kyllingfileter og i kalkun. Det ble gjort funn av motstandsdyktige tarmbakterier (ESBL) i rundt en tredel av kyllingfiletene.
Omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt kinolonresistente E.coli-bakterier, som også er antibiotikaresistente. I sommer viste prøver av kyllingfileter på nytt funn av resistente bakterier.