– Vi har aldri vært vitne til noe lignende, sier Mads Andenæs. Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har tidligere vært tilknyttet prestisjetunge universiteter som Oxford og Cambridge. Han leder også FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling.

Sammen med høyesterettsdommer Ketil Lund og advokat Jon Wessel Aas tar Andenæs et knusende oppgjør med regjeringens håndtering av mulla Krekar-saken i en kronikk iAftenposten.

Bryter norsk lov

Regjeringens beslutning om å internere mulla Krekar etter endt soning «bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov», slår de tre fast.

– Alle uavhengige jurister som har uttalt seg om denne saken, deler vårt syn. Det vil være uhyre bekymringsfullt om dette blir iverksatt uten at de rettslige spørsmål er prøvet, sier Andenæs til NTB.

Undergraver

Andenæs reagerer sterkt på uttalelsen fra Frp-leder og finansminister Siv Jensen, som før helgen sa at hun om nødvendig er villig til å bryte menneskerettighetene for å få Krekar i forvaring.

– Jeg er uenig med Krekar og reagerer mot hans handlinger og ytringer, som strider mot verdier som vi i vårt samfunn legger stor vekt på. Men det er akkurat disse verdiene hun undergraver, sier Andenæs.

– Folk som har de synspunktene som Krekar tillegges, har grunn til å være fornøyd i disse dager, mener han.

– For den som er opptatt av at kampen mot terror skal lykkes, og ikke bare er opptatt av å score billige poenger, så har det derimot vært noen triste dager, legger han til.

Ingen forståelse

– Det er blonde menn som begår terrorisme i Norge. Vi må inderlig håpe at vi ikke får nye terrorproblemer, og jeg er veldig takknemlig for det viktige arbeidet som forskjellige myndigheter utfører for å bekjempe terror, men vi har mindre terrorproblemer enn de fleste andre europeiske land, påpeker Andenæs.

– Det er derfor helt urealistisk å tro at vi vil bli møtt med forståelse for at vi tar i bruk slike ekstremtiltak, verken i andre europeiske land eller den europeiske menneskerettighetsdomstolen, mener han.

Ingen myndighet

– Det er grunnleggende i en demokratisk rettsstat at politiets bruk av tvangsmidler i enkeltsaker skjer etter en uavhengig vurdering innenfor lovens rammer, og ikke på grunnlag av politiske motiver, påpeker Andenæs, Lund og Wessel Aas.

– Er en regjering misfornøyd med hvordan lovgivningen er eller hvordan den praktiseres i enkeltsaker, er middelet å vende seg til lovgiver, Stortinget, med forslag om lovendringer. Middelet er ikke å instruere politiet i enkeltsaker, mener de tre. (