Vi har hørt det mange ganger. Hver gang det avsløres skadde dyr, dårlig stell og elendig dyrevelferd i pelsdyrnæringen, så lover de bot og bedring. Men hvor mange sjanser skal de få? I 2009 ga daværende landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) pelsdyrnæringen kniven på strupen og ba dem rydde opp etter gjentatte avsløringer som viste dyr med store lidelser. Året etter, etter nye avsløringer, vurderte han å trekke tilbake den økonomiske støtten. – Det er ikke akseptabelt at vi har en slik situasjon, sa Brekk til NRK i 2010.
Nå viser NRK en dokumentarfilm som gjør Mattilsynet «forskrekket og forbannet». «Pels» er kontroversiell fordi den er filmet med skjult kamera. Det er sjelden å høre så sterke ord fra det statlige kontrollvesenet. Men så er også dokumentaren sterk kost. Vi ser dyr som behandles respektløst og dårlig. Dyr med gamle og store sår. Vi ser holdninger til dyrevelferd som er totalt uakseptable. Det er ikke mine ord, men Ole Fjetlands, assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet. Det er vanskelig å se filmen uten å bli berørt.
Det er synd at det er dyrevernere som gang på gang avslører grove brudd på dyrevernsloven. Men man trenger ikke ty til snikfilming for å være kritisk til pels. Veterinærforeningen har i ti år hatt standpunkt mot pels. Myndighetenes fremste fagorgan på området, Veterinærinstituttet, har konkludert med at pelsdyrhold er uforenlig med god dyrevelferd. Hvis vi ikke kan stole på deres vurderinger, hvem skal vi da stole på?
Les også: Vi må tåle debatt om pelsdyr
Bransjen selv har alltid svart at de må rydde unna useriøse pelsbønder. Men hvor mange verstinger finnes det egentlig i en bransje som sysselsetter rundt 200 årsverk? Uansett hvor mye bransjen skjerper seg, å stenge ville rovdyr i små nettingbur vil sannsynligvis aldri bli dyrevelferdsmessig forsvarlig. De har ingen mulighet til å leve noe som ligner et naturlig liv. I alle fall ikke hvis produksjonen skal være økonomisk lønnsom. Hver gård kan ha mange tusen dyr. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet fastslår at mange problemer er uløst, blant annet at sølvrev i bur skadebiter og dreper egne valper.
Når produksjonen ikke er mat, men unødvendige luksusprodukter, så er det lite som forsvarer dette. Ingen trenger pels i 2014. Det er uforståelig nok at noen vil ha det. Ungdommen vil gjerne ha Canada Goose-jakker, men uten pelskragen. Størsteparten av pelsen eksporteres til utlandet. Men unntak finnes det. Flere kvinnelige politikere skriver i dag på sosiale medier at de vil gå med pels for å vise sin støtte til næringa. Forstå det de som kan.
Det er ikke vanskelig å forstå at pelsdyrbøndene misliker det de får se. Pelsdyralslaget har i lange tider forsøkt å stoppe filmen. Den siste uka har de fylt landets aviser med store helsidesannonser. De kjenner seg ikke igjen i det bildet som tegnes. Filmskaperne har brukt metoder som pelsbøndene naturlig nok opplever som et overtramp og et svik. NRK går god for at innholdet i filmen «skildrer hverdagshendelser i norsk pelsdyrbransje på en måte vi ikke ville fått innsyn i ellers». De har ettergått manuset og dokumentert det som sies. NRK hevder de er trygge på at alt som vises er hentet ut fra reelle sammenhenger og at hendelsene er presentert som de er i virkeligheten. Også Pelsdyralslaget slipper til i filmen. De sier de føler ubehag når de ser dyr som lider, men kjenner seg ikke igjen i filmen.
Les også: Pelsdyralslaget med kampanje mot NRK-dokumentar
Det er likevel vanskelig å ikke la sympatien gå til rev og mink med store sår, dyr som åpenbart lider.
Se filmen. Det er lov å tenke selv.