Meg og Kammeraten min er en barnevennlig utgave av Håkon Gebhardt og Martin Hagfors skrangleduo HGH, men med minst like stor appell til de store som de små.
På «Ostepop» bygger de videre på det smått surrealistiske universet fra debuten «Det e'kke bra før det er dårlig» (2012). De to musikalske brødrene fra Sørpedal oppdager en ny dans for de med dårlig tid, «Tissedansen». De synger om «Kjæresten til bestefar», en visstnok fin fyr som er bonde og har 102 kyr. De blir uvenner, venner igjen, og synger om olderfar som var kjæledyret til et stort rottebarn på rotteplaneten. Og så videre. Det er nokså kaotisk, men morsomt, og samtidig så sprudlende og lekent at det er umulig ikke å bli sjarmert.
Isme-gjennomgangen i «Ismevisa» er spesielt fornøyelig, mens melodien på «Søppeldunk» er rockehit-materiale. Som tidligere blandes folk, rock og country sammen på en smakfull måte. Javisst er det skakt og skranglete, men det er samtidig solid håndverk. Gebhardt og Hagfors spiller selv imponerende mange instrumenter, men har samtidig med seg gjeve gjestemusikere.
Det er lett å se Meg og Kammeraten Min i forlengelsen av Knutsen og Ludvigsens prosjekt, men samtidig har de funnet seg sin egen nisje. Noe av essensen her er at alt trenger ikke å være perfekt eller strøkent for å være bra. Tvert imot – og i sterk kontrast til følelsen man sitter igjen med etter å hørt «La det gå» på slutten av «Frost» for n'te gang.
Takk og pris for at noen tar seg bryderiet med å lage ordentlig barnemusikk. Barna dine fortjener å høre dette.
PS. Meg og Kammeraten Min spiller på Byscenen i Trondheim 15. mars. De voksne kan se HGH på Moskus kvelden før.
Høydepunkt: «Søppeldunk»
Anmeldt av KAI KRISTIANSEN
