Lenge før hans bøker om Lisbeth Salander ble gitt ut, og lenge før han grunnla det venstreradikale tidsskriftet Expo, men midt i granskningen av nazister og høyreekstremister, begynte journalisten Stieg Larsson også å interessere seg for drapet på Olof Palme.
- Palmedrapet var svært høyt oppe på Stiegs agenda. Drapet var en katastrofe for svensk politikk, sier Eva Gabrielsson, Stieg Larssons samboer.
Hans arbeid ga meget konkrete resultater. Svenska Dagbladet kan i dag avsløre de opplysningene som Stieg Larsson ga til Palme-etterforskningen. Avisen har hatt eksklusiv tilgang til Stieg Larssons arkiv, cirka 15 flyttekartonger, som han arbeidet med frem til sin død i 2004.
Lette blant høyreekstreme
Fredag er det 28 år siden skuddene falt på Sveavägen, 28. februar 1986. Etter drapet på Olof Palme, begynte Stieg Larsson umiddelbart å undersøke om det kunne finnes enkeltpersoner eller grupper som kunne stå bak mordet.
Han havnet ganske raskt i velkjent terreng: innenfor høyreekstreme grupper som Demokratisk Allians og det høyreekstreme tidsskriftet Contra befant det seg tråder som Stieg Larsson begynte å nøste opp.
Ved hjelp av kontakter i det britiske tidsskriftet Searchlight kom Stieg Larsson i 1986 og 1987 over informasjon om en tidligere offiser som var agent for Sør-Afrika og utpekt som tidligere leiesoldat og aktuell i drapsetterforskningen: Bertil Wedin.
Wedin ble aldri avhørt
Wedin er av flere blitt anklaget for å være innblandet i Palme-drapet, men ble aldri avhørt og blir ikke ansett som det mest aktuelle sporet i dag, ifølge politiet.
Opplysninger som SvD har fått, viser at den opprinnelige kilden, en agent som den gang arbeidet for den britiske etterretningstjenesten MI6, støtte på Wedin på Kypros i 1986. Etter møtet kontaktet agenten Searchlight og tipset om at Wedin kunne ha fungert som mellommann ved drapet på Palme.
Wedin svarer: - Heldigvis var jeg ikke morderen
Kjent høyreekstremist
Dette tipset nådde Stieg Larsson, som straks satte i gang en omfattende undersøkelse. På den tiden da Palme-drapet fant sted, var Wedin også en kjent person blant svenske høyreekstremister.
Av Searchlight fikk Stieg Larsson mengder av informasjon om Bertil Wedin:
Fotokopier og dokumenter som inneholdt unik informasjon.
Passopplysninger om reisene han gjorde rundt i verden, blant annet til Sør-Afrika.
Opplysninger om økonomiske forhold som viser hans formue og inntekter.
Detaljerte rapporter fra politiet på Kypros om hans vaner, og en rekke pågripelser.
Opplysninger om at han hadde søkt om våpenlisens med tanke på at han fryktet sine tidligere sørafrikanske forretningskontakter.
Bidro til etterforskningen
Stieg Larsson sammenholdt dette materialet med informasjonen han selv hadde samlet, og sendte alt sammen over til Palme- etterforskningen høsten 1987. I dokumentet beskriver også kilder hvordan Bertil Wedin hadde ry som «a gun for hire», og at han gjerne ville fremstå som farlig og macho.
Det såkalte Sør-Afrika-sporet verserte i svenske medier på midten av 1990-tallet og gikk ut på at sørafrikansk sikkerhetstjeneste sto bak drapet på Palme. Stieg Larssons notat viser at han allerede i 1987 tipset politiet om at Sør-Afrika kunne være innblandet:
- Flere kilder hevder at Wedin i hovedsak hadde arbeidet for Sør-Afrikas hemmelige politi, BOSS, siden 1970-årene, og at han trolig var hovedmann bak mordet på Ruth First, skriver Larsson.
Ruth First var personlig venn av Olof Palme og ble myrdet i 1982.
Da professor i kriminologi Leif GW Persson får se Stieg Larssons notat, sier at han «ikke kjente til at det var ham».
- Men det kommer ikke som noen overraskelse at Stieg Larsson tipset i denne retningen, det stemmer godt overens med hans historie.
Den sørafrikanske storspionen Craig Williamson, som befant seg i Sverige på samme tid som Palme ble drept, har senere fått amnesti for brevbomben mot Ruth First.
- Jeg var ikke morderen
Bertil Wedin innrømmet allerede i 1982 i en britisk domstol at han var blitt vervet som agent av Craig Williamson. Den gang ble Wedin befridd fra mistankene om at han hadde brutt seg inn i det sørafrikanske partiet PACs kontor i London på oppdrag fra Williamson.
Wedin har vært et av de spor som politiet har gransket grundig, men trass i at han har vært interessant for Palme-etterforskerne i over 27 år, har ikke svensk politi noen gang avhørt ham, bortsett fra en kort telefonsamtale.
At det er Stieg Larsson som har skrevet og levert inn dokumentet, er helt klart, sier hans livsledsager Eva Gabrielsson da hun får se notatet.
- Det er skrevet på hans skrivemaskin. Det er klart at det er Stieg som overlevert dette til Palme-etterforskerne, sier Gabrielsson.
Ikke avskrevet fra etterforskningen
Assisterende riksadvokat i Sverige Kerstin Skarp har arbeidet med drapsetterforskningen siden 1997. Hvorfor politiet aldri har lykkes i å forhøre Bertil Wedin, vil hun ikke kommentere, men sier at han ikke er avskrevet fra etterforskningen.
- Jeg vil ikke gå inn på enkelte spor i utredningen. Men Bertil Wedin er ikke et av de sporene vi arbeider mest aktivt med akkurat nå.
- Hva er din egen følelse. Er det en sammensvergelse?
- Jeg tror at man skal være veldig åpen i denne saken. Jeg kan si så mye: Hadde det vært en stor gjeng, hadde saken vært løst.
- Men så, om noen har gitt et drapsoppdrag til noen annen, og særlig hvis dette oppdraget ikke kommer fra Sverige, da er det klart at det er lettere å være taus. Det kan være noen som er gått opp i røyk for oss: personer som er blitt fløyet inn før de ble fløyet ut igjen, sier Kerstin Skarp.
Ville ikke se de politiske motivene
Leif GW Persson mener at Palme-etterforskerne har hatt problemer med å koble politiske motiver til drapet.
- Gammeldagse skurker kan de håndtere, men så fort de havner i en politisk sammenheng, eller om de må utenlands, er de fortapt. De er feil håndverkere for den oppgaven. Politiske skikkelser pleier å bli drept av politiske årsaker.
- Svensk politi ville altså ikke forstå politiske motiver bak drapet?
- Omtrent slik, ja. Dessverre. Det er ikke deres miljø. Så det er symptomatisk at de rotet frem Christer Pettersson. De fant den som de pleide å finne.
At Stieg Larssons notat er blitt brukt i etterforskningen, hersker det ingen tvil om.
- Det var Sør-Afrika og Bertil Wedin som Stieg var mest interessert i. Han var ikke spesielt opptatt av Christer Pettersson i det hele tatt. Stiegs inngang var dette materialet med høyreekstremistene, sier Gabrielsson.
- Hvor interessert var han, da?
- Veldig. Han trodde at det fantes noe der.