- Sover du bra om natten, Melissa?

- Hmm, sier hun.

Foreldrene ler.

- Det går mye bedre nå, sier pappa Johan Strömberg.

- Det går mye bedre nå, hermer Melissa.

- De siste ukene har hun sovet helt ok. Hun har våknet maks to ganger og da synes vi det er bra, utfyller moren, Jenny Rova.

De gangene toåringen våkner blir hun kjempesint, og hun får en flaske med litt vann i.

- Vi har klart nedtrappingen, men mangler den siste sluttspurten. Vi har ikke orket helt, jeg er gravid og er sykmeldt på grunn av bekkenplager, Johan jobber dessuten mye natt, legger hun til.

Våknet en gang i timen

At toåringen nå er våken to ganger om natten, er milelangt unna hvordan tilværelsen var for bare noen måneder siden og bakover.

- På dagene var hun ganske fornøyd, det var på kveldene alt kom. Hun skrek hysterisk. Og hun våknet én gang i timen, forteller de.

Er dette normalt og sånt man må ta som forelder? Foreldrene fikk dårlig samvittighet, og det var mange rundt som hadde meninger og råd.

Til slutt orket de ikke lenger å fortelle andre om vanskelighetene hjemme.

- Det var en periode hvor vi ikke traff så mange venner, og i helgene var det ingen som orket å gå ut, sier Rova.

De ble møtt med spørsmålet om hun reagerer på melk, men moren hadde forsøkt å kutte ut melk til ingen nytte. Foreldrene hadde hele tiden på følelsen at det var noe annet, at det hadde med fødselen å gjøre.

Runddans i systemet

Melissa fikk en tøff start på livet. Under fødselen rev og slet de i henne, det ble forsøkt sugekopp. Men den lille jenta satt fast. Så ble det kritisk, og hodet til Melissa ble dyttet inn igjen i livmoren, til slutt ble hun forløst ved keisersnitt.

- Hun hadde et kjempestort blåmerke og gråt bare vi tok i henne. Hun hadde sikkert smerter i 4-5 uker på grunn av fødselen. Men så fortsatte det. Hun var så urolig på nettene, skrek og skrek. Kunne det være magen, kolikk eller andre smerter?

Som så mange andre spedbarnsforeldre, startet Jenny og Johan runddansen i systemet. Først i Sverige og siden i Norge da de flyttet hit.

Paret ble henvist til en barnespesialist. Også der ble de spurt det samme spørsmålet: Reagerer hun på melk? Det hadde jo moren forsøkt, så hun forsøkte å argumentere med at den vanskelige forløsningen kunne ha forårsaket plagene.

- Det syntes legen var nonsens, alle barn klarer å hente seg inn etter en fødsel, mente han. Men noe må vi gjøre, svarte jeg. Det er ingen som sover hos oss om natten. Det var da han foreslo sovemedisin. Jeg fikk sjokk og ble bare så sint, jeg kommer aldri til å gi min datter medisin. Jeg marsjerte ut av kontoret hans og gikk aldri mer tilbake, forteller Rova.

Det var etter dette at foreldreparet begynte å søke annetsteds etter hjelp.

Nå flere måneder etter, har datteren fått hjelp av både kiropraktor, osteopat og en søvnekspert.

- Alle får sjokk når de hører hvor mye penger vi har lagt ut for dette. En periode gikk Melissa til kiropraktor hver uke, og hver behandling har kostet oss minst 450 kroner gangen, sier Rova.

- Hvor mye har dere brukt totalt?

- Jeg vil anslå at det er mellom 10- og 15.000 kroner, sier de.

- Alt har vært verdt hver eneste krone. Jeg skulle bare ønske at vi hadde fått beskjed fra begynnelsen at slik som Melissa, som har hatt en røff forløsning, kan trenge behandling som dette. Da hadde vi kanskje ikke behøvd mer enn noen få behandlinger, skyter mor inn.

- At vi voksne ikke har fått sovet, det får man ta. Det verste er all den tiden hun har hatt det vondt, hadde vi visst kunne vi ha hjulpet henne før, sier far.

Tar foreldres bekymring på ytterste alvor

- Vi tar foreldres bekymring for barn, og små barn, ytterst på alvor. Det tror jeg er den almene oppfatningen, og undersøkelser viser at nordmenn er godt fornøyde med fastlegen sin når offentlige tjenester blir rangert, sier Holgeir Skjeie, allmennlege som svarer på vegne av Legeforeningen.

Skjeie er også nestleder i Norsk Forening for Allmennmedisins referansegruppe for medisinsk akupunktur.

Han presiserer at han ikke kjenner historien til denne familien, men antar at de kan ha vært uheldig i møtet med legen.

- Legers mandat er å avklare den medisinske tilstanden. Når det er gjort og man likevel ikke er i mål, bør legen stille seg spørsmålet: Hva kan vi da gjøre, er det noen andre tiltak som kan settes inn for å normalisere en tilstand. Det virker ikke som denne siste biten er blitt godt nok ivaretatt overfor denne familien, sier Skjeie.

- Jeg ser at familien gjentatte ganger har hørt at melk kan være problemet. Det finnes sikkert de leger som er veldig opptatt av melk, men det er bare en av veldig mange ting på sjekklisten hos en lege. Vi begynner med det som potensielt kan være veldig alvorlig og jobber oss nedover, forteller han.

- Vi hører legen her ville skrive ut sovemedisin, er det i noen tilfeller riktig å gjøre?

- Så lenge vi ikke snakker om ulykker og operasjoner, her er det helt klare retningslinjer: Barn under 2 år skal ikke ha sovemedisin. Så det stusser jeg litt over er blitt foreslått. Det kan være særlige tilfeller der man kan skrive ut medisin som er søvndyssende, egentlig en allergimedisin, men hovedregelen er nei, sier Skjeie.

Vane som må brytes

Det var søvnekspert Caroline Lorentzen Teigen som hjalp den lille familien med Melissas uro på nattestid.

- Melissa hadde fått en vane fordi vann på flaske en eller annen gang hadde en lindrende effekt. Etter hvert har det ikke lenger noe med vannet å gjøre, men hun trenger hjelp til å komme seg ut av mønsteret og foreldrene til å orke å stå i tiltaket og valget, sier søvnterapeut Caroline Lorentzen Teigen.

Når en vane må brytes, vil barnet begi seg inn i en emosjonell karusell.

I eksempelet Melissa vil hun først gråte for vannet, så vil det gå over til sinne, så fortvilelse for til slutt å ende opp med en aksept for det mamma og pappa gjør, hele tiden mens hun blir sett og får trøst. Så vil hun få nye erfaringer og merke at det ikke gjør vondt lenger å ikke få det vannet.

Det handler ikke om å skulle sette grenser for barnet, men støtte det gjennom disse overgangene, og å gjøre det på en så skånsom måte som mulig. Barnet har det emosjonelt vondt. I tillegg er jeg veldig opptatt av å avdekke om barnet har fysiske smerter eller sykdom.

Derfor sender hun ofte familier ut igjen fra kontoret.

- Jeg ser an barnet og problemstillingen. Noen ganger anbefaler jeg at de oppsøker fastlege eller spesialist, andre ganger anbefaler jeg alternativ behandling, sier Lorentzen Teigen.

Hun har selv bakgrunn som homeopat, men anser ikke praksisen sin som alternativ behandling. Det hun tilbyr er ren pedagogisk veiledning.

Helt siden hun startet opp for 10 år siden, har hun hatt en jevn økning av henvendelser. I fjor kom et byks og en økning på 50 prosent.

- Jeg tror noe av grunnen kan være at helsestasjoner og fastleger ikke har tid nok til å gå i dybden, noen er litt for flinke til å si at alt er normalt, når det er langt fra optimalt. Jeg er opptatt av årsak og det gode terapeutiske intervjuet står sentralt, sier hun.

DETTE HAR FAMILIEN GJORT:

Helt fra starten var det vanskelig å få til ammingen med Melissa, hun var ikke bekvem med å ligge i ammeposisjonen.

Hun fikk erstatning og etter hvert gikk hun over på velling, slik som familien er vant med fra Sverige. Vellingen ble kosen hun trengte for å sovne, men etter at hun ble 7 - 8 måneder kuttet foreldrene ut vellingen, det var da hun begynte å etterspørre vann om natten.

Det kunne være ti vannflasker om natten, som videre resulterte i hyppige bleieskift.

Søvnterapeut Caroline Teigen mente det ikke var selve vannet hun trengte, men kontakten med foreldrene. Det var kun psykisk, vannet fikk henne til å slappe av og kjenne seg trygg.

I samråd med henne startet foreldrene på et kraftig nedtrappingsregime, det ble satt bestemte tider når vann var tillatt, i tillegg begynte de å fylle flaskene med mye mindre vann, når den var ferdigdrukket var det slutt.

FAKTA OM ALTERNATIV BEHANDLING:

Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.

Alternativ behandling kan ikke vitenskapelig dokumentere at behandlingen faktisk virker. Når effekten kan dokumenteres, er ikke behandlingen lenger alternativ.

Dette er ikke lov:

* Alternativ behandlings-bransjen har kun lov til å tilby behandling som lindrer eller demper symptomer - de kan ikke love behandling eller kurering mot sykdommer.

* Markedsføringen av behandlingen skal dessuten «kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art», ifølge alternativ behandlingsloven.