Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har de siste to årene lagt mye arbeid i en nettside de kaller Studiebarometeret.
Her har Nokut via spørreskjema samlet data fra svært mange studenter i Norge om hvordan de opplever sitt eget studium. I følge Nokuts egne sider er Studiebarometeret et viktig hjelpemiddel for å spre kunnskap om studiekvalitet. En av hovedhensiktene er å hjelpe ungdommer som vurderer hva slags studium de skal ta.
Studiebarometeret tyder på at Nokut tar studiekvalitet på alvor, og det er vi glade for. Undervisning skal utgjøre om lag halvparten av aktiviteten i høyere utdanning. Da er det viktig at institusjonenes prestasjoner innenfor undervisning blir bedømt, og det er en selvfølge at studentenes stemme har en sentral plass i denne vurderingen. At hele 42 prosent av de spurte studentene har sagt sin mening i denne undersøkelsen, er derfor bra. Vår påstand er likevel at Studiebarometeret, slik det fungerer i dag, er svært mangelfullt, og gir et tynt grunnlag for å bedømme hvilket studium man bør velge.
Den viktigste årsaken til at Studiebarometeret ikke fungerer, er at det kun er studentenes mening som er presentert. En stor og viktig gruppe som ikke får slippe til, er arbeidsgivere. De som ansetter sivilingeniører, lærere, sosiologer og musikkvitere, har også viktig informasjon om den opplevde kvaliteten av studieprogrammene våre, men de har ingen stemme på Studiebarometeret. En annen gruppe som savnes, er fagfolks vurdering. Det kreves stor fagkunnskap for å vite hva som er faglig solid. Den kunnskapen sitter ikke studentene med. Den finnes imidlertid på institusjonene, og fagfellers bedømming av studiene burde også vært lagt ut på sidene. Dessverre har heller ikke slik informasjon fått plass på Studiebarometeret. Dermed blir mangelen på alternative kilder til informasjon en akilleshæl for nettsiden. For å sette det på spissen så hjelper det lite om studentene er kjempefornøyd med et studieprogram som er faglig svakt. Det er lett å formidle kunnskap om man forenkler mye, men det gir ikke nødvendigvis kandidatene nok informasjon til å kunne fungere i arbeidslivet etterpå. Men andre ord: Før det kommer flere kilder, kan studiebarometeret, som kun er basert på studentenes informasjon, fort fungere mer villedende enn veiledende for kommende studenter.
Når studentenes mening om sine studier har fått en slik enestående status i Studiebarometeret, kan det skyldes at studentene ofte sees på som kunder av høyere utdanning, og at Studiebarometeret dermed får status som en kundeundersøkelse. Kunder skal man som kjent lytte til. Dette bildet av studentenes rolle er imidlertid problematisk. Utdanning er ikke et produkt som kjøpes fra en hylle. Utdanning er en felles prosess mellom den som skal lære (studenten) og den som skal støtte læringen. Studentene er altså selv med på å skape kvalitet, eller mangel på kvalitet, gjennom sin motivasjon og deltagelse i læringsaktivitetene studieprogrammene tilbyr. Studentene vurderer altså egentlig deler av sin egen læringsprosess. Dette kommer ikke frem i undersøkelsen, som ensidig legger ansvaret for studentens læring på institusjonene.
Når det gjelder selve undersøkelsen, er den viktigste innvendingen spørsmålet om hva studentene egentlig bruker som basis for sine svar. Forskning tilsier at evaluering må skje opp mot konkrete mål. I studiebarometeret blir studentene bedt om å vurdere for eksempel kvaliteten på undervisningen og kvaliteten på veiledningen. Men hva bedømmer studentene utdanningen opp mot? Sammenligner de for eksempel veiledningstid med videregående skole, der læreren har mye mer tid per elev enn det man har på et universitetsstudium? Sammenligner de med en tenkbar idealtilstand? Vi vet ikke. Men vi vet med stor sannsynlighet at studentene som har svart, har brukt ulike grunnlag for evalueringen. Noen har brukt erfaringer fra videregående skole, noen har brukt egne forventinger til hvordan det bør være, mens noen kanskje har vært på ulike studier og sammenligner med sitt tidligere studium. Når vi ikke vet noe om hva studentene har brukt som målestokk for evalueringen, blir tallfesting av vurderingene ganske meningsløse. Dette gjelder dessverre for de aller fleste spørsmålene Studiebarometeret inneholder. Data som kan tallfestes, er bedre. Hvis studentene hadde fått spørsmål om for eksempel hvor mye tilbakemelding de faktisk fikk på ett semester, hadde det vært informativt. Dette kan gjøres ved blant annet å spørre hvor mange arbeider de får tilbakemelding på i løpet av et visst antall studiepoeng, hvor mye veiledning de har fått underveis i arbeidet osv. Slike spørsmål ville ha gitt et mye mer presist bilde av studiene enn dagens spørsmål.
Som en oppsummering kan vi si at Studiebarometeret har liten verdi som instrument for å vurdere kvaliteten på utdanningsprogrammene. Skulle det hatt en slik verdi, måtte andre spørsmål vært stilt. Det er derfor synd at den massive innsatsen for å samle inn data gir såpass begrenset nytte for kommende studenter. Det verste er likevel at siden altså mangler alternative kilder til informasjon om kvalitet. Dette fører til at brukerne egentlig blir lurt. De får rett og slett villedende informasjon presentert som noe den ikke er!