Arbeidsgiverne påstår at de er forvirret og ikke skjønner hvorfor streiken kom. Bygningsarbeiderne anklager dem for løgn, feilinformasjon og ansvarsfraskrivelse.
Partene krangler om alle punktene i lønnsforhandlingene som raste sammen natt til søndag. Byggenæringens Landsforening (BNL) og Fellesforbundet har totalt ulike forklaringer:
Fellesforbundet mener BNL stengte døra da de nektet å gå med på et nytt, lokalt lønnssystem.
BNL mener Fellesforbundet ville tvinge gjennom en umoden prøveordning og skjønner ikke hvorfor.
Fellesforbundet mener BNL bare vil ha lokale lønnsavtaler.
BNL sier de vil ha én ny sentral felles tariff, men de vil vente.
BNL mener Fellesforbundet avviste forslaget som skulle hindre sosial dumping.
Fellesforbundet sier de aldri kom så langt som å svare på forslaget.
BNL mener Fellesforbundets kronekrav sprenger rammene.
Fellesforbundet mener rammen er den samme, men profilen er mer til minstelønn.
Front mot front
- Vi er veldig undrende til hvorfor bruddet kom på dette. Det virker noe overilt, sier administrerende direktør i BNL, Sverre A. Larsen.
Larsen vil ha én felles tariff, enten det bygges supermarkeder eller eneboliger, men mener det tar tid å utvikle en så komplisert avlønningsmodell. Derfor vil BNL vente.
Langseth i Fellesforbundet vil videreføre prøveprosjektet og mener dette ikke er noe nytt krav.
Allerede i helga satte streiken bom for milliardprosjekter som Ormen Lange, Snøhvit og Operahuset i Oslo.
Fra i dag slår effekten av streiken inn for fullt.
16 000 bygningsarbeidere i 730 bygningsbedrifter har lagt ned hammeren og krever blant annet ansatte tilbake i bedriftene.
Ifølge Sverre A. Larsen er partene enige om å bekjempe useriøse i bransjen.
- Vi vil ha flere faste ansettelser og vi ville jobbe sammen mot sosial dumping, sier Larsen.
Langseth mener innsatsen fra arbeidsgiver er for liten, resultatene kommer for sakte:
Krever fast jobb
- De aller fleste gjestearbeiderne jobber på ulovlige kontrakter. Vi vil den useriøse delen av bransjen til livs, sier forbundslederen.