York: Det er slike ting klinikksjef Sindre Mellesmo fra St. Olav og sykepleier Solveig Hauge og 17 andre helsearbeidere fra Norge lærer på en militær treningsleir i York i disse dager, skriver Stavanger Aftenblad.
Her i Strensall like utenfor York har den britiske hæren bygget en tro kopi av et behandlingssenter for ebola i Sierra Leone. Denne uken er det 55 frivillige helsearbeidere som får sin opplæring her. Foruten britene er det 18 fra Norge her, den første gruppen norske helsearbeidere som skal til Sierra Leone for å hjelpe til med å stanse ebolaepidemien.
Alle kan de mye om hygiene og smittevern fra før, men nå er det tross alt snakk om ebola, et virus med veldig høy dødelighet.
Viktig trening
– Det er utrolig viktig at vi trener på dette så realistisk som mulig, sier teamleder Sindre Mellesmo til Stavanger Aftenblad. 59-åringen skal lede gruppen som reiser til Sierra Leone om noen uker, og arbeide som en av to leger ved den norske enheten. Til daglig er han klinikksjef ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Mellesmo understreker at dette er framtidsrettet. Erfaringene kan norsk helsepersonell også bruke under andre epidemier seinere.
Alt er likt
Alt utstyret som skal brukes i Afrika finnes her. Hanskene, maskene og skjermene foran ansiktet, sprøytene, støvlene og sengene.
I en svær bygning i militærleiren er det bygget opp en mottakssentral, diagnosestasjon, påkledning, avkledning, avfallshåndtering og alt som ellers finnes på et behandlingssted for ebola.
Sykepleier Solveig Hauge fra Bergen, 42 år og bosatt i Oslo, er én av de norske som meldte seg frivillig til å reise til Sierra Leone. Hvordan kunne du finne på noe sånt?
– Dette føles veldig riktig for meg, sier Solveig Hauge.
– Jeg har også tidligere arbeidet med hjelpearbeid internasjonalt, og da Helsedirektoratet ba om å få frivillige i en slik situasjon, var jeg aldri i tvil. Dette er en viktig innsats, det er meningsfullt, og jeg vil gjerne bidra.
Stor familie
Solveig er enslig, men har en stor familie, de er åtte søsken.
– Hva sa familie og venner da du fortalte at du skulle gjøre dette?
– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Noen sier at de er stolte av meg, og det er jo hyggelig.
Solveig er ikke redd for å bli smittet selv. Hun sier at rutinene som hun lærer i England, og de strenge hygienereglene som alle skal følge, gjør at alt føles trygt.
Vanskelig å arbeide
Det er selvsagt stor forskjell på å ta en blodprøve på et sykehus i Norge, og gjøre det med en ebolasyk pasient i Afrika.
Bare det å være inni beskyttelsesdraktene, med et dobbelt sett plasthansker, ansiktsskjerm og sjøstøvler, er tungvint. Det er også veldig vanskelig å snakke med de andre som du jobber sammen med.
Varmen!
Og så er det temperaturen. Det er kanskje 30 varmegrader i jungelen i Sierra Leone. Men også dette er gjenskapt i militærleiren i York. I taket henger varmeovner og normalt er det 30 varmegrader i treningsleiren.
– De er veldig profesjonelle her. Etter denne opplæringen føler jeg meg trygg på at alt skal gå bra. Jeg er klar til å reise ned!
Foruten praktiske vansker, blir den mentale påkjenningen helt sikkert stor. Mange pasienter vil dø, også mange barn.
Hun og de andre skal trøste og gi pleie og omsorg mens de selv er gjemt inni en voldsom beskyttelsesdrakt.
– Det blir helt sikkert vanskelig. Men jeg har tro på at øyekontakt og verdighet er viktig i møte med pasientene. Og for oss helsearbeidere blir det avgjørende å snakke sammen, hjelpe hverandre gjennom det. Derfor er det så flott at vi norske blir kjent med hverandre nå på forhånd, sier Solveig Hauge.
Er det pengene?
For mange er det ubegripelig at noen velger en slik jobb. Er det pengene som driver dem? Hva tjener de?
– Pengene betyr lite, sier Trond Søreide, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Bergen.
– Vi er veldig glade og stolte over at så mange i Helse-Norge meldte seg. Under ansettelsesintervjuene har lønn vært helt underordnet, og nesten ikke nevnt. Alle får sin vanlige lønn, pluss et tillegg på 3000 kroner per døgn i den perioden de er ute.
Prosjektleder Steinar Olsen i Helsedirektoratet er svært fornøyd med opplæringen.
Nesten et kall
– På denne måten utnytter vi pengene mye bedre. Britene bygger opp infrastrukturen og selve behandlingsenheten. Språk, historien og de tette båndene til Storbritannia gjorde at det var helt naturlig for oss å ta kontakt med britene.
De norske helsearbeiderne i Sierra Leone (britisk koloni til 1967) inngår i den britiske innsatsen. Derfor betaler ikke Norge noe for opplæringen i York.
