Historien til standupkomiker Ronny Torsteinsen er historien om å gå fra en lykkelig barndom til et hardt liv med narkotika, vold, vinningskriminalitet og drapstrusler.

Men mest av alt er det historien om å svikte sine nærmeste og å ønske å si unnskyld. Torsdag kveld sa han «Sorry, mamma» foran en fullsatt Byscenen.

Torsteinsen er et kjent ansikt for tilhengere av trøndersk standup. På scenen er han punka, uforutsigbar, rå, rappkjefta og uraffinert. I det ene øyeblikket serverer han de pinligste historier, i det neste mater han penis opp i ansiktet på publikum. Til publikums fryd og fornøyelse, bare så det er sagt.

Med «Sorry mamma» presenteres en ny side av den eks-narkomane komikeren fra Stjørdal. Råtassen er der, men det er også en sårere og varmere Torsteinsen publikum møter. Ærligere, kan vi også si, selv om det er et forslitt uttrykk i slike sammenhenger.

For det koster ham å stå rett opp og ned og be om unnskyldning, å måtte ta et blikk bakover på alt som gikk galt, som rammet moren og familien, som har såret og forvoldt smerte på menneskene rundt.

Flere steder må han ta seg små pauser, puste ut og samle seg.

Denne gangen hentes det ikke frem penis, men han har aldri stått så naken foran publikum.

Showet har også en annen stor styrke i tillegg til denne brutale ærligheten. Han serverer historier om seg selv, men det er ikke anekdoter som skal vise hvor kul han er, slik mange andre komikere gjør.

Torsteinsen viser seg fra sine mest kjipe sider, han viser det han er minst stolt av.

Som den gang han og en kompis gjorde innbrudd i en bil på lille julaften og stjal to gaver det sto «fra mamma og pappa» på.

- Det har jeg aldri tilgitt meg selv for, forteller han.

Men alt er ikke alvor og mørke. For oppi det hele er det håp og latter. Masse latter. Herlige historier om urinprøver han strøk på, ekskjærester som tok for seg av andre menn, han leser dikt om svangerskap og forteller om de dummeste spørsmålene han har fått.

På hendene hans er det tatovert «love» og «pain». Det er i dette spennet teksten foregår, i en drakamp mellom kjærlighet og smerte.

Noe av det sterkeste er når han forteller om sitt eget selvmordsforsøk. Det er vondt. Det er sterkt. Og det er nødvendig.

«Sorry mamma» handler om å ønske å rydde opp etter seg, om å be om tilgivelse og å kunne tilgi seg selv.

Det handler om å klare å ikke lete etter tegnene i tilværelsen som viser at man ikke passer inn.

250 publikummere spratt opp etter showslutt for å gi ham stående applaus. Det er vanskelig å ikke være enig med publikum i den hyllesten.

Bravo, Ronny!

Vurdert av Anders Holstad Lilleng