I dag fyller sosialantropologen 70 år.
Kollegene beskriver han som en fagmann som hele sin yrkeskarriere har arbeidet med å «lage en diagnose av vår samtid». I det internasjonale forskningsprosjektet «The Cultural Logic of Facts and Figures: Objectification, Measurement and Standardization as Social Processes», som Larsen leder, ser han på hvordan økt vektlegging av målbarhet og standardisering preger samfunnet og oss som mennesker.
– Naturvitenskapen er avhengig av kvantifisering og nøyaktige målinger. Det er sånn det må være. Men det er når det trenger inn på det sosiale og mentale at det kan være skummelt. Istedenfor en frigjøring av menneskelige ressurser, ender man med en sterkere kontroll av dem, sier han, og mener vi står i fare for å få et kontrollsamfunn med likheter til totalitære regimer.
Larsen er bekymret for humanoria-fagenes posisjon i dagens samfunn.
– Når vi er kommet så langt at en tidligere forskningsminister ber de humanistiske fagene om å begrunne sin eksistens, da er vi i ferd med å eliminere alt som ikke har en instrumentell nytteverdi, sier Larsen, som fortsetter prosjektarbeidet ut året.
- Det største drama
Han begynte som filosofistudent, men har hele veien vært opptatt av antropologiens grunnlagsproblemer. Sitt første feltarbeid som sosialantropolog gjorde han blant Micmac-indianerne i det østlige Canada. Koloniseringshistorien har vært et viktig emne gjennom hele yrkeslivet.
– Det er det største drama i verdenshistorien. Vi ser stadige eksempler på at flere hundre år gamle avgjørelser gir seg utslag i dagens politiske situasjon. Mange etniske konflikter rundt omkring i verden må forstås i lys av koloniseringen.
USA og dannelsen
70-åringen er oppvokst på tettstedet Skotfoss i Skien kommune. Papirfabrikken og hjørnesteinsbedriften Skotfoss Bruk sysselsatte de fleste, unntatt læreren, doktoren og presten.
– Det var et godt samfunn å vokse opp i. Jeg føler meg nært knyttet til det den dag i dag, forteller han.
Gymnaset tok han i Skien, seks kilometer unna, og deretter flyttet han til Oslo og studerte filologi og etter hvert sosiologi. I 1964 fortsatte han studiene ved Dartmouth College i USA, hvor han tok en bachelorgrad i filosofi. Tilbake i Norge begynte han med sosialantropologi. Men USA-oppholdet gjorde et varig inntrykk, spesielt det amerikanske universitetssystemet.
– Det er ikke alt rundt økonomi og finanser som er bra. Men det er mange ting med det systemet som hadde lett latt seg innføre her. De har en fireårig bachelorgrad som alle må gjennom, også de som skal bli leger og jurister. Det er et bredt og flerfaglig opplegg som gir studentene en bred allmenndannelse i bunn. De som går videre til master- og doktorgrader får en utrolig grundig og god skolering. Jeg har aldri møtt en norsk USA-student som ikke har vært begeistret. Men her i Norge holder vi på Bologna-modellen, som er en pussig hybrid av et arkaisk utdanningssystem og nyliberal fabrikk. Dessverre vil vi ikke stille oss utenfor det som er det dominerende universitetssystemet i Europa, selv om Spania, Skottland, Russland og hele Nord- og Sør-Amerika opererer med en lavere grad som varer lenger enn vår treårige bachelorgrad, mener Larsen.
Arbeiderklasseoppveksten ble også grunnlaget for at han alltid har holdt seg til venstre for midten i politikken.
– Men 70-tallet var en sjokkartet opplevelse for meg, da de mest radikale venstrekreftene tok en uheldig totalitær vending. Det sitter i ennå hos meg, og den norske venstresiden lider fortsatt av dette, mener Larsen, som meldte seg inn i A-stud, Arbeiderpartiets studentbevegelse på 70-tallet.
Iscenesatt virkelighet
Han er en ihuga avisleser og kan ofte sees med avis og kaffekopp på en av kafeene på Dragvoll, eller på favoritten Ni Muser i sentrum. Mediene er har vært en viktig kilde til mange av prosjektene, og dessuten har han en fortid som journalist, blant annet med nærmere 20 år tilknyttet Norsk Telegrambyrå (NTB).
– Jeg ble tidlig interessert i retorikk, hvordan et budskap formes. Og jeg har siden jeg kom inn i journalistikken vært fascinert av hvordan virkeligheten blir iscenesatt i mediene.
– Hvordan opplever du mediene i dag?
– Kjendisjournalistikken har blitt tydeligere, det er mer «branding» av personer og stilisering av virkeligheten. Men jeg tror ikke journalistikken generelt har blitt dårligere, sier Larsen som holder The New York Times som et referansepunkt for solid journalistikk
– Den leser jeg mest på nettet, men det hender jeg koster på meg en søndagsutgave til 159 kroner i kiosken.
– Praktfull musikkby
Larsen kom til Trondheim i 1991 og har stort sette hele tiden bodd på Risvollan. Sammen med samboer Kari Øie fra Høylandet har han to sønner, Helge på 23 og Magne på 16 år.
I tillegg til antropologien og journalistikken er den klassiske musikken en viktig del av Larsen liv. Han var en ivrig amatør-pianist i unge år. Nå er han en ivrig konsertgjenger.
– Trondheim som musikkby er praktfull. Byen har et blomstrende miljø med TSO, Trondheimsolistene, kammermusikkfestivalen og barokkfestivalen som er i gang nå, sier Larsen.