- Det er helt avgjørende at myndighetene har foretatt en reell vurdering av hvor forholdsmessig disse restriksjonene er, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo til aftenposten.no.

Tidligere i dag vedtok Oslo-politiet at Mullah Krekar skal sendes til Kyrksæterøra i Hemne i Sør-Trøndelag, der han ilegges meldeplikt for det lokale politiet tre ganger i uken.

Han må bo på Jarlen mottakssenter, som er et statlig, delvis desentralisert asylmottak driftet av Utlendingsdirektoratet (UDI).

- Kommer ikke til å holde

Advokat Brynjar Meling har varslet at han på vegne av Krekar vil ta saken inn for retten , for å prøve jussen i beslutningen.

Det gjør han lurt i, ifølge  jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo.

- Dessverre for myndighetene kommer neppe dette vedtaket til å holde i retten, sier Andenæs.

Andenæs påpeker at det ser ut at det ikke er gjort noen reell såkalt forholdsmessighetsvurdering i vedtaket.

Det innebærer at det skal være et rimelig forhold mellom det myndighetene ønsker å oppnå og belastningen det påfører den som utsettes for påleggene.

- I vedtaket vises det bare til at han er en fare for rikets sikkerhet, og at restriksjonene ikke ses på som uforholdsmessige. Det er ikke nok, sier Andenæs.

Han påpeker imidlertid at det er vanskelig å foreta en individuell vurdering av Krekars sak når Regjeringen på samme tid har sendt en instruks som slår fast hvordan slike saker skal vurderes.

- Kompliserende med Regjeringens instruks

Det mener også Hans Petter Graver, dekan ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Instruksen som justisdepartementet har sendt ut er et kompliserende moment. I og med at dette skal være en individuell forholdsmessigsvurdering, er det problematisk når departementet slår fast at hovedregelen skal være å pålegge oppholdssted og meldeplikt, sier Graver.

Han er ikke like bombastisk som Andenæs når det kommer til hvorvidt politiets vedtak vil tåle en rettslig prøving.

- Men hvis ikke politiet bygger på noen annet enn det som står i vedtaket, er det vanskelig å se for seg at de får medhold i retten, sier Graver.

Han sier at politiet i retten vil få muligheten til å grunngi formålet med meldeplikten bedre enn de gjør i vedtaket.

- Politiet må i retten fortelle hva de ønsker å oppnå med disse restriksjonene. Foreløpig vet vi ikke det, sier Graver.

- Kan kommunisere på nett i Sør-Trøndelag

I Regjeringens instruks har de begrunnet meldeplikt og pålagt oppholdssted med å å gi politiet bedre mulighet for kontroll med utlendinger som Krekar, og begrense mulighetene til å samarbeide med og drive rekruttering til miljøer som kan utgjøre en sikkerhetstrussel.

- Man kan jo spørre seg om å sende noen til Sør-Trøndelag begrenser mulighetene til å kommunisere med sine kontakter. Veldig mye kontakt i våre moderne tider skjer tross alt via nettet, og det er jo ingen begrensninger på den type aktivitet i vedtaket, sier Graver.

Slik han leser vedtaket, vil Krekar kunne bevege seg fritt innenfor kommunegrensen, selv om han pålegges å bo på en spesifikk adresse.

Tror på rask rettslig avklaring

Graver tror det vil være i myndighetenes interesse å få saken raskt avgjort, selv om en rettslig avgjørelse vil kunne ankes på vanlig måte.

- Hvis dette skulle vise seg å ikke være en forholdsmessig inngripen, vil det også kunne være et menneskerettighetsbrudd. Dermed kan lang tid på å få saken avgjort i seg selv være vanskelig å forsvare fra et menneskerettighetsperpektiv, sier Graver.