Ørland kommune tar preventive grep etter storbrannene på Frøya og Flatanger. Ketil Aune og hans to kollegaer i kommunens driftsavdeling skal være brannvakt mellom klokken 24.00 og 06.00
- Det handler om å være føre var, forteller Aune.
- Vi jobber i skift og jobber to eller tre timer hver om natta. Vi kjører en fast runde i de tettbebygde strøkene for å se etter mulige branntilløp, legger Aune til.
- Setter pris på det
Det er tre dager siden Aune og kollegaene satte i gang med brannvakta. De vil fortsette med jobben inntil værsituasjonen forandrer seg og brannfaren antar. Ifølge værprognosene kan det bli en stund til.
- Brannfaren blir nok langvarig, så vi må kanskje hente inn flere folk etter hvert, sier Aune.
Selv om Aunes nattesøvn blir litt forstyrret fremover, så trives han med rollen som brannvakt.
- Det virker som om at folk setter pris på jobben vi gjør, så det er bare artig, sier Aune.
- Større skadepotensial
I Melhus og Midtre Gauldal kjører også brannfolkene vaktrunder for raskest mulig å kunne oppdage et branntilløp.
- Vi kjører ut på den tiden folk legger seg. På dagtid regner vi med at det er mange våkne øyne ute. Så får vi se om vi etter hvert setter inn ytterligere tiltak, sier brannsjef Arild Karlsen.
Selv om frykten for gress- og lyngbranner er økende i knusktørre Trøndelag, er det få utenom Ørland, Melhus og Midtre Gauldal som har satt i gang ekstraordinære tiltak.
- I Gauldalen er det ekstremt tørt. Hos oss er skadepotensialet enda større enn det vi har sett på Frøya og i Flatanger. Terrenget gjør at det er enda vanskeligere å stanse en brann, sier Karlsen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppfordret alle kommuner hvor det er ekstra tørt og prognoser om vind mye vind om å innføre totalforbud mot bruk av åpen ild.
- Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Forbud mot åpen ild er i denne situasjonen et svært viktig forebyggende tiltak, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.
