Man ser rett på det fra øverst i trappen. Det er laget av en mengde tresorter som veksler mellom mørkt, nærmest sortbrunt, via rødlig varmt, til lysegult og nesten hvitt. Det er et tett motiv og viser flere kjente Trondheims-scener: Olav Tryggvason på Torvet, Festningen, Nidarosdomen, Gamle Bybro, bryggene langs Nidelven, noen fiskebåter og mennesker på havnen med fjorden og Munkholmen i bakgrunnen.

Gjennom bildet suser damplokomotivet - forbindelsesleddet mellom Trondheim og Sør- og Nord-Norge. Fiskebåter og torghandel bærer bud om byens rolle som knutepunkt for handel og fiske. Domen og de gamle bryggene representerer den historiske byen, og det da nyreiste Trondheim Tinghus med sin lyse fasade i funkisstil, representerer den moderne byen. Gjennom motivet skjærer en skimrende regnbue av krystaller. Den separerer bybildet fra naturscenen i bakgrunnen. Likevel er noe av byens gatescene beholdt: Plasseringen av statuen på Torvet, Tinghuset til høyre og Domen i bakgrunnen, stemmer noenlunde overens med virkeligheten. Dette er altså ikke en avbildning, men en fortettet tolkning av byen Trondheim.

Kunsthistorisk minner denne motivløsningen om de mange arbeidene som de såkalte Freskobrødrene utførte i en rekke offentlige bygninger i mellomkrigsårene: Oslo rådhus, universiteter og skoler, offentlige kontorer og Bergens Børs - kort sagt steder med autoritet - ble utsmykket med monumentale veggmalerier der elementer fra virkelige steder ble arrangert fritt etter hva komposisjonen og veggflaten tillot.

Men det er noe spesielt med en jernbanestasjon. Dette er ikke et blivende sted, det er kulisser for bevegende masser, mennesker på vei mellom jobb og hjem, hverdag og helg.

Til tross for at dyre tresorter er benyttet, er det noe hverdagslig og solid over dette bildet som stemmer overens med omgivelsene det henger i. Uttrykket er ikke prangende som freskobrødrenes monumentale veggmalerier. Den som fikk i oppdrag å utsmykke Trondheims Sentralstasjon er en møbelsnekker i NSBs tjeneste. Hans hyllest til byen man ankommer eller reiser fra er både saklig og flott.

Både fargeløst og dynamisk.

Både synlig og oversett.

Om verket:

Tremosaikk i forskjellige tresorter, fremstilt med teknikken intarsia.

KAN SES: Måler 3,5 x 4 meter og henger i nedgangen til spor 2-5 på Trondheim

Sentralstasjon. Avduket i 1954 som

utsmykking på Sentralstasjonen.

KUNSTNER: Sverre Sollie (1910 -1989)

TIDLIGERE VERKER: Sverre Sollie var utdannet møbelsnekker og ansatt ved Norges Statsbaner A/S (NSB), men utforsket tidlig hvordan han kunne benytte sine håndverksmessige ferdigheter til å fremstille bildemotiver. I dag er han husket for sine såkalte intarsia-bilder. I denne teknikken monteres flere tresorter sammen, og de forskjellige tresortenes kontrast i farger og toner brukes til å lage mønster og figurative bildeflater.

Med sin tilknytning til både jernbanen og håndverket ble Sollie i 1950- og 60-årene hyppig benyttet til å lage utsmykninger på en rekke norske jernbanestasjoner. Han ble også tildelt Statens Kunstnerlønn.

Bildet på Sentralstasjonen i Trondheim er blant hans første i sitt slag og hang opprinnelig i Sentralstasjonens venteværelse.

Hans intarsia-bilder er å finne ved jernbanestasjonene i Bergen, Drammen, Asker og Bodø Sentralstasjon. Sistnevnte er i dag fredet sammen med resten av bygningen. Han står også bak det store Falkberget-motivet ved Kultur- og Konferansesenteret Storstuggu på hans fødested Røros.