- En turistfelle er egentlig et ekstremt komplekst fenomen, kulturhistorisk sett. Det er uttrykk for et slags kulturunderskudd hos vertskapet. Et eksempel er da den engelske overklassen kom til Norge på 1800-tallet, sier reiseguru og reise-oppdrager Jens A. Riisnæs og legger til:

- Da utlendingene kom til Norge, møtte de en arkadisk idyll, ærlige mennesker – og noen smartinger. Men Norge var ikke – og er heller ikke i dag - dominert av slike smartinger som satset på kortsiktig gevinst, det vi kaller opptrekkeri. Likevel oppleves Norge ofte av turistene som et opptrekker-land på grunn av at vi har verdens høyeste priser på transport, overnatting, mat og drikke. Bobilturismen bøter heldigvis på en del av dette problemet.

Holder ikke ord

- For meg er ei turistfelle et sted som lokker med opplevelser de ikke på noe vis kan innfri, sier Brita Blomquist – rutinert verdenstraver kjent fra sitt «God tur» i P1 da hun arbeidet i NRK.

- Generelt vil jeg påstå at reisebransjen har malt sin PR med for bred og fargerik pensel. Den danske reiselivsgründeren Simon Spies sa en gang til meg: «Jeg legger listen litt lavere enn forventet.» Det tror jeg er smart.

- Ordet «felle» er jo ikke spesielt hyggelig – heller ikke turistfelle. Likevel er det litt avhenging av hvem som reiser til stedene. Noen drar jo til steder – og kommer hjem fornøyd – selv om andre vil unngå de samme stedene fordi de oppfatter dem som noe negativt, som turistfeller, sier Blomquist.

Føler seg lurt

- Turistfelle – det er ikke minst restauranter hvor du formelig blir dyttet inn og så opplever du det hele som både dyrt og dårlig. Du sitter igjen med følelsen av å ha blitt lurt. Det er ingen god følelse! Venezia er et klassisk sted i så henseende. Det er by med mange på dagsbesøk, folk som er der for å ha vært der og som ikke har tenkt seg tilbake. Det vet de som driver restauranter, barer og andre turiststeder. De utnytter muligheten som ligger i en slik situasjon og «lurer» folk, sier Lena Petersson, kommunikasjonsdirektør i Star Tour.

Villedende reklame

- Generelt kan man si at en turistfelle er satt opp når folkene bak lover mer enn det de gir. Det er et sett med kortsiktig lovnader, villedende reklame, et alt annet enn ukjent fenomen i turistnæringen, sier Arild Molstad, fotojournalist, forfatter og globetrotter.

- Bransjen har alt for lenge forlovet seg med fine, fargerike brosjyrer og flotte utsiktsbilder fra alle sine hoteller. Det holder bare ikke, og det har heldigvis vi reisende etter hvert forstått. Vi er blitt langt mer kvalitetsbevisste og ikke fullt så lettlurte.

Ikke for de lokale

- Turistfelle; det handler om å ha kjøpt katta i sekken, sier daglig leder i Apollo Norge, Leo Berbu.

- Restauranter og diskoteker som forsøker å selge deg inn ved hjelp av lapper på gata. Da gjelder det å være skeptisk. God kvalitet trenger ikke slike tiltak. Og, et viktig poeng, du finner ikke lokalbefolkningen på slike steder. De kjenner forholdene og vet hvor de får valuta for pengene.

«Fellene»

Restauranter, barer og diskoteker. Hva med stedene som er feller?

- Vi har noe jeg kaller Niagarafoss-syndromet. Fossen er populær bare fordi den er kjent. Folk flest vet ikke at de flotteste fossene, de finner du i Sør-Amerika. I Niagara er trykket så stort, det er så upersonlig, alt må gjøres i kø. Det er masseproduserte suvenirer som er laget langt unna Niagara i alle fall. Likevel vegrer jeg meg for å kalle det en turistfelle, fordi folk drar dit og vet i det store og hele hva de får, sier Riisnæs.

- Men så er det altså forskjell på turisme og det å reise. Det skillet finner du også på parasoll-strendene: Turistene elsker det, de som virkelig reiser, reagerer med avsmak. Å reise, uten å være en del av masseturisme-segmentet, er innmari morsomt og intellektuelt stimulerende.

Østerriksk felle

- Skal jeg peke på det jeg forbinder med et turistfelle-sted, så må det være Salzburg. Der bruker man Mozart for alt det er verdt – og vel så det. Til og med på dopapiret(!) er Mozart trykket, sier Brita Blomquist og skutter seg bare ved tanken.

Felle eller ikke felle

- På alt for mange steder hvor man er flinke til å plukke ut oss som er tilreisende, kan du bli lurt fordi du ikke vet bedre. Har du opplevd det, er det lett for å bli nesten paranoid. Du tror hele tiden at du blir lurt, uten å bli det. På basarene i Marokko og Tunisia for eksempel. Selvsagt kan du gå i fella, men det trenger ikke være en felle selv om du tror det, og det skyldes kulturforskjellene – ikke minst rundt det med fastpris kontra prutepris, sier Lena Petersson.

«Dra i lavsesong»

- Jeg bruker nesten aldri ordet turistfelle, fordi etter min oppfatning er det noe som betegner et forhold mellom den som eventuelt lures og den som lurer. Som reisende skal vi passe oss for ikke å være naive. Men vi skal vite at det som i juli, midt i høysesongen, i Venezia kan fortone seg som - og er – en såkalt turistfelle, det kan i november by på uforglemmelige opplevelser. Et generelt råd derfor, er å dra til slik steder når det er lavsesong, sier Arild Molstad.

Lurt selv?

- Turistfeller er også situasjoner hvor du som enkeltindivid blir pratet trill rundt. Når du oppdager hva som har skjedd, er det ikke spesielt oppbyggende for selvfølelsen.

- Og dine feiltramp?

- Jeg blir særlig lurt i India. Der er de verdensmestere på det som på engelsk heter «confidence tricking»; altså at de spiller på din godtroenhet. Kommer man dit fra Europa gjør den lange reisen med jetlag deg spesielt sårbar. Og så er det interessant å registrere at turistfellene settes opp på slettelandet og ikke i høyden. Fjellfolk lokker ugjerne sine gjester i feller, hevder Riisnæs og har følgende råd:

- Jeg har jo på en måte lært det norske folk å reise, i alle fall trolig bidratt mer enn noen annen, gjennom radioprogram, foredrag og bøker. Jeg anbefaler sterkt å forberede seg godt før man legger ut på tur. Ikke sats på de enkleste løsningene. Kjøp bøker – Rough Guide og Lonely Planet, for eksempel – og gode kart. Les, bruk nettet, vettet og ordne det meste selv. Og så dra på tur!

Nedtur i høyden

- Jeg husker at jeg fikk meg en real nedtur da jeg kom til Machu Picchu i Peru. Nå er det kanskje ikke riktig å kalle det en klassisk turistfelle, selv om det er et av verdens flotte steder som trues av masseturismen. Jeg visste selvsagt at jeg ikke kom til å være alene på Machu Picchu, men det var altså så fullt og så mange solbrille-sjapper at mye av glansen ble borte, sier Brita Blomquist.

Kjempepinlig

- Jo, visst har jeg gått i feller, noen riktig pinlige også. Som i Italia. Jeg har bodd og arbeidet i Italia i flere år og snakker språket flytende; likevel klarte jeg å bli lurt – i Roma på 90-tallet.

- En bil stoppet og en velkledt mann rullet ned vinduet. Han fortalte at han var nesten bensintom og ikke hadde penger. Men han hadde ei skinnjakke som han kunne selge meg for å få penger til bensin. Jeg syntes synd på mannen og gikk med på det. Plutselig sto jeg der – hvor mange lire fattigere, har jeg fortrengt – med ei ubrukelig skinnjakke i en plastpose og følte meg kjempedum. Jeg kastet posen og jakken i nærmeste raskdunk og forsøkte å glemme det hele, forteller Lena Petersson. Nå kan hun le av det hele.

Ikke tax free

- På flyplassene er det massevis av butikker som ser ut som tax free-butikker, men som ikke er det. Dermed er selvsagt heller ikke prisene tax free-priser. Jeg av alle burde vite det. Likevel har jeg mang en gang endt opp med å kjøpe skinke for eksempel på flyplasser, ikke minst på Kanariøyene, til priser langt over det jeg kunne ha fått samme vare for i lokalbutikken på hjørnet, sier Leo Berbu.

PS!

Hvilke turistfelle(r) har du trampet i? Fortell hvordan du ble fanget...