Nora Oline er bare 6 uker, men er allerede beskyttet mot viruset som gir så mye magetrøbbel. Hun er blant de aller første som har fått den nye vaksinen mot rotaviruset.
– Jeg har hørt om enkelte som har blitt skikkelig syke og havnet på sykehus. Det vil vi gjerne slippe, sier mamma Monica Dahle.
Inne hos helsesøster på Risvollan helsestasjon smatter Nora Oline fornøyd i seg 1,5 ml. vaksinevæske. Helsesøster Catharina K. Sellgren opplever lite protester på den nye vaksinen som gis i munnen.
– Vaksinen smaker litt søtt, så dette bruker ikke å være noe problem, sier Sellgren.
To runder
Alle barn som er født etter 1. september i år får tilbud om rotavirusvaksine. Vaksinen er blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og gis i to runder, først ved seks uker og deretter ved tre måneders alder.
– Mitt inntrykk er at foreldrene er positive til denne vaksinen. Dette er en sykdom som alle kjenner til, og oppkast og diaré er noe de fleste har hatt befatning med. Særlig de som har eldre barn er glade for at de nå kan få en slik vaksine til sine barn. Nå slipper også foreldre å bli smittet av sine barn, sier Kristin Dyrhaug, helsesøster og smittevernansvarlig i barne- og familietjenesten i Lerkendal distrikt.
– Dette er en vaksine som er godt utprøvd, og som brukes i 50 andre land. Derfor føles det veldig greit å kunne tilby dette, sier Dyrhaug.
Sykehusinnleggelse
Rotavirus gir oppkast, diaré og feber, og rammer så og si alle barn i verden før de fyller fem år. Her til lands er sykdommen sjelden dødelig, men hvert år fører rotavirus til at mellom 700 og 1100 barn blir så syke at de legges inn på sykehus. De fleste er under to år.
– Når barn blir innlagt på sykehus er de dehydrert, slappe og i dårlig form. De fleste blir på sykehuset fra én til tre dager, sier Henrik Døllner, seksjonsoverlege ved barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital. Han var medlem av arbeidsgruppen som Folkehelseinstituttet i 2006 oppnevnte for å vurdere innføringen av rotavaksinen.
Døllner var ikke i tvil om at han ville anbefale vaksinen.
Bedre å forebygge
– Omgangssyke forekommer ofte, og det forekommer oftest blant barn som ikke har hatt det før. Det er også de som blir mest syke. Når vi nå har gode vaksiner som kan forebygge at mange blir syke, er det en god grunn til å anbefale en slik vaksine. Alvorlig sykdom på grunn av rotavirus er meget ubehagelig, ikke minst for de minste som oftest blir lagt inn. Det er mye bedre å forebygge sykdommer, enn å behandle i ettertid, sier Døllner.
Han påpeker at det også samfunnsøkonomisk er en fordel å vaksinere.
– Det koster å behandle denne pasientgruppen på sykehus, og det gir belastninger for samfunnet fordi dette gir mye fravær blant foreldre, sier Døllner.
Landsgruppen av helsesøstre anbefalte i utgangspunktet ikke vaksinen.
– Vi la ikke noen medisinsk vurdering til grunn for dette, men vi stilte spørsmål ved det samfunnsøkonomiske i å prioritere en slik vaksine. Vi ønsket en grundig vurdering av ressursbruken ved et slikt tiltak i forhold til andre tiltak. Samtidig opplever helsesøstre at de får stadig nye oppgaver, uten at de får økte ressurser. Men når vaksinen nå er innført, forholder vi oss selvsagt lojalt til det, sier Kristin Sofie Waldum, leder i landsgruppen.
Stor oppslutning
13 stikk og to runder med dråpevaksine er vaksinasjonsprogrammet alle barn i Norge nå blir tilbudt.
En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at oppslutningen om vaksinene er høy: Mellom 92 og 95 prosent av alle norske barn har fått de vaksinene som tilbys i småbarnsalder.
– Dette er svært gledelig, fordi barnevaksinasjonsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å forebygge smittsomme sykdommer i befolkningen, sier Marianne Riise Bergsaker, overlege i Folkehelseinstituttet.
I 2013 fikk alle 16-årige jenter tilbud om HPV-vaksine som skal forebygge livmorhalskreft. Oppslutningen om denne vaksinen er imidlertid langt lavere enn for de andre barnevaksinene. Bare 67 prosent av jentene er fullvaksinert med HPV-vaksine.
Ifølge rapporten ble det i 2013 registrert 356 meldinger om mistenkte bivirkninger. I åtte prosent av tilfellene var det mistanke om alvorlige bivirkninger.
– De fleste meldingene om mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet gjelder milde og kortvarige hendelser, heter det i rapporten.
