Trondheim: En erfaren daglig leder for en barnehage i Trondheim har nå fått nok. I et lengre leserinnlegg med tittelen «Hvem kan hjelpe barnevernet?» på adressa.no forteller barnehagen om en rekke graverende forhold de har opplevd i sitt samarbeid med barnevernet over tid.
- Mangel på ressurser og liten kommunikasjon mellom barnehage og barnevern gjør at vi gang på gang opplever at barna blir taperne, sier lederen i en kommentar til Adresseavisen. Hun ønsker å være anonym på grunn av hensynet til barn og foreldre som har tilknytning til barnehagen.
Les her: Nå vokser barnehagekøen i Trondheim
Dårlige erfaringer
En kompetanseheving i barnehagesektoren gjør at flere bekymringsmeldinger blir sendt.
- Dessverre sitter vi igjen med dårlige erfaringer fra hva som skjer når barnevernet mottar meldingen, sier lederen.
Les VG: Riksrevisjonen hudfletter barnevernet
Hun forteller om faglig dyktige barnevernskonsulenter og saksbehandlere, men mener problemet er at de er så overarbeidet at de ikke klarer å gjøre en god nok jobb.
Etter at de har mottatt en bekymring har barnevernet én uke på seg til å avgjøre om det blir opprettet sak eller ikke.
- Det kan da ta mellom to til tre måneder før en sak blir undersøkt, og i undersøkelsesperioden tar ofte barnevernet en avgjørelse om saken skal politianmeldes.
Når så avhørene starter kan resultatet bli at barnet blir avhørt både av politi og barnevern, uavhengig av hverandre.
- Det er en stor belastning for et lite barn som ikke forstår hvorfor det må si de samme tingene flere ganger. Blir det ikke trodd?
Vitne til vold
I saksbehandlingstiden har ansatte i barnehagen ikke anledning til å snakke med barnet om det de har fortalt.
- Barnet opplever at den voksne de har betrodd seg til ikke vil snakke mer med dem. De blir søkende.
Et eksempel på hva barn kan fortelle i barnehagen er at pappa slår mamma, og mamma sparker tilbake.
Kun de alvorligste sakene blir prioritert, og ifølge lederen har de fått beskjed om ikke å melde inn saker der barna bare har vært vitne til vold.
Eksemplene på manglende kommunikasjon er flere. I forbindelse med en alvorlig barnevernsak hadde barnehagen patruljerende politi i området, og de fikk beskjed om å holde dørene låst.
- Barnevernet glemte å gi oss beskjed om at faren var over, sier lederen.
Mageklumpen
De ansatte går rundt og føler på det daglig leder kaller «mageklumpen».
- Vi har ikke innsynsrett og vet lite. Man føler seg alene, og er redd for at noe skal skje i ventetiden.
At barnet har gitt uttrykk for vold eller seksuelle overgrep blir ikke videreformidlet til foreldre. De får ikke vite noe før et eventuelt dommeravhør eller på aksjonsdagen til barnevernet.
- Barnehagen jobber tett med familien. Hvis saken er igangsatt, men barnevernet lander på å henlegge saken, er det opp til oss å ivareta det videre samarbeidet. Ofte er tilliten brutt, og barnet flyttes, selv om det er en bedre løsning for barnet å bli værende i kjente omgivelser, sier lederen.
Hun ønsker i slike tilfeller hjelp fra barnevernet til å planlegge veien videre med familien.
- Vi rådes til å ta kontakt med Konfliktrådet. Det vi trenger er hjelp til videre kommunikasjon.
Les: Ungdomskriminelle følges opp av konfliktrådene
Dårlig kommunikasjon
Advokat Leif Strøm jobber mye med barnevernssaker, og har tilsvarende erfaring som lederen i barnehagen.
Han underviser jus til både førskolelærere og barnevernspedagoger, og har erfart at barnevernskonsulenter ofte ikke har kjennskap til at det fins unntak for taushetsplikt i lovverket.
- I tillegg virker det som om barnevernet ikke har tillit til at ansatte i barnehager kan håndtere sensitiv informasjon på en korrekt måte. Derfor blir kommunikasjonen dårligere enn den hadde trengt å være, sier Strøm.
Utarbeidet rutiner
Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Gunn Røstad, skriver i en e-post til Adresseavisen at det er utarbeidet rutiner for samhandling, som ligger i kommunens avviks- og forbedringssystem.
- Det har vært opplæring i disse rutinene for kommunens ansatte. Rutinene er også gjort kjent for private barnehager. Ifølge rutinene skal saker hvor barn er vitne til vold prioriteres på linje med andre saker der barnet har vært utsatt for vold. Rutinene er felles for hele byen, og de skal praktiseres likt mellom bydelene. Vi har nettverk og fagdager, som skal sørge for et likeverdig tilbud til barn og familier uavhengig av bydel, skriver hun.
Overarbeidede saksbehandlere
Røstad er kjent med at det er et stort arbeidspress i barnevernet for å overholde lovens krav til frister og for å gi godt nok og forsvarlig tilbud til barn og familier.
- Rådmannen og enhetslederne har iverksatt ulike tiltak for at de ansatte skal kunne håndtere situasjonen og kunne stå i det arbeidspresset de har, blant annet gjennom økt bemanning i bydelene, kompetanseutvikling og veiledning til ansatte, skriver hun.
Les: 313 alvorlige avvik i Barne- og familietjenesten i Trondheim
Ifølge kommunaldirektøren blir en sak i barnevernet meldt til mottaksteamet i bydelen hvor barnehagen eller skolen ligger. Mottaksteamet har egne konsultasjonsteam som drøfter saker knyttet til bekymring for overgrep og vold.
Overholder frister
I henhold til rutinene har barnevernet en ukes frist til å undersøke en sak som er meldt inn.
- Våre egne rapporteringer viser at vi overholder fristene, men vi legger ikke skjul på at det er et stort press for å greie det. Offentlig melder skal alltid få tilbakemelding på om meldingen/undersøkelsen henlegges eller ikke, og det er beklagelig hvis så ikke skjer, skriver hun.
I innlegget er daglig leder opptatt av at det kan ta inntil tre måneder før barnet blir kalt inn til dommeravhør.
- Jeg synes det er beklagelig at det tar så lang tid, men som vi er kjent med gjennom media så har det dessverre vært lang ventetid ved barnehusene, som er et statlig ansvar, skriver Røstad.
Kommunaldirektøren er kjent med at barnehager har vært opptatt av at det kan være vanskelig å forholde seg til foreldre etter at barnehagen har meldt bekymringsmelding til barnevernet, og saken har blitt henlagt.
- Kommunen har hatt kontakt med Konfliktrådet, som stiller seg positiv til å bistå barnehager i slike saker. Dette er formidlet til flere barnehager, men er kanskje ikke blitt godt nok kjent blant barnehagens ansatte. Det vil vi følge opp.
