Mens lånefesten i Sverige for lengst har dabbet av, fortsetter den norske boliggjelden å vokse i et faretruende tempo.
Likevel er det svenskene som henter fram pisken. Denne uka varslet Finansinspektionen at låntakere skal pålegges å betale avdrag så lenge lånet utgjør mer enn halvparten av boligverdien.
Grunnen er frykt for at en økonomisk nedtur blir brattere enn nødvendig. Folk med høy boliggjeld har en lei tendens til å holde hardt på lommeboka når det blåser.
"Erfaringer internasjonalt tyder på at husholdninger med en belåningsgrad på over 40-50 prosent har en tendens til å redusere annet forbruk når de økonomiske forutsetningene endres," uttaler Finansinspektionen.
Sitter på gjerdet
Boliggjelden i Norge har økt raskere enn inntekten nesten sammenhengende de siste 20 årene. I 2011 strammet Finanstilsynet inn retningslinjene for banker som yter boliglån. Likevel har boliggjelden fortsatt å øke, og utgjør nå nesten to ganger den disponible inntekten.
Sist uke presenterte tilsynet en ny rapport om den finansielle stabiliteten i Norge uten å varsle nye innstramminger. Det synes bankenes interesseorganisasjon Finans Norge er helt greit.
- Vi synes retningslinjene vi har i dag fungerer bra, sier fagsjef Rolf Mæhle.
En av sju boligeiere i Norge betaler kun rente på lånet sitt. Andelen har økt det siste året, men er vesentlig lavere enn i 2011.
I retningslinjene fra Finanstilsynet heter det at kundene som hovedregel skal betale avdrag på lån over 70 prosent av boligverdien. Likevel fortsetter mange banker å gi avdragsfrie lån også over denne grensa.
Nei til tvang
Mæhle i Finans Norge ser ingen grunn til å tvinge folk med store lån til å betale avdrag såfremt de har økonomi til å la være, og får støtte fra Danske Bank.
- Lovpålegg virker noe drastisk, mens retningslinjer gir rom for unntak. Vi tror sistnevnte er mest hensiktsmessig, sier personmarkedsdirektør Steinar Nielsen.
Tror tilsynet ligger unna
BI-ekspert tror ikke Norge vil følge i Sveriges fotspor: Boliggjelden i Norge utgjør to ganger disponibel inntekt, og fortsetter å stige. I Sverige har boliggjelden ligget stille rundt 1,7 ganger inntekten de siste tre-fire årene.
Til gjengjeld er nordmenn flinkere til å betale ned på gjelden. Bare fire av ti svensker med lån under 70 prosent av boligverdien betaler avdrag. I Norge er andelen rundt 15 prosent.
Nå vil generaldirektøren i Finansinspektionen, Martin Andersson, ha en avdragskultur også i Sverige.
- Det er de middelaldrende som kanskje vil bli mest berørt, sier han til nyhetsbyrået TT.
Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI tror ikke Finanstilsynet vil tvinge nordmenn til å betale avdrag.
- Det er i både bankens og forbrukerens interesse at ikke skruen strammes for hardt, sier han.
Fylkesleder i Høyre i Sør-Trøndelag, Yngve Brox, vil at bankene fortsatt skal ha siste ord.
- For eksempel kan det være fornuftig å gi nyetablerte barnefamilier avdragsfrihet i noen år. Eldre som har brukt boligen som sparekasse i mange år, kan kanskje bli boende hjemme lenger dersom de slipper avdrag, understreker han.
