Mye av årsaken til at mange migranter nå går en kald vinter i møte skyldes at EU og Norge ikke er raske nok til å hjelpe grekerne.
- Relokaliseringen av flyktninger fra Hellas til EU-land går for sakte. Europa viser nå så liten solidaritet at de ikke kan stave ordet engang, sier Roland Schoenbauer, talsmann for FNs høykommissær for flyktninger i Aten.
Han mener Europa må oppføre seg som om de er i familie, og dele litt på sin rikdom.
- Akkurat nå har de glemt sitt familiemedlem Hellas.
LES HER: Marit drar til Hellas for å jobbe med flyktningbarn
LES HER: Rizan er asylsøkeren Listhaug vil ha til Norge
Schoenbauer mener at situasjonen er prekær i Hellas, hvor det nå sitter tusenvis av mennesker i overfylte leire. Det eneste de bruker dagen til er å vente. Måned etter måned.
- Landet er fylt til randen med asylsøkere som stort sett kommer fra land det ikke er mulig å returnere mennesker til. Dette er mennesker som har rettigheter, ifølge verdenserklæringen for menneskerettigheter. Vi kan ikke returnere dem til steder der det pågår en krig, sier Schoenbauer.
Nok en vinter i telt
FNs høykommissær for flyktninger holder til i storbyens mest sentrale ambassadestrøk. Her har de nær doblet antallet ansatte de siste årene.
Selv om Adresseavisen kommer sent på ettermiddagen, er aktiviteten høy. Oppgavene står i kø. Nå jobbes det på spreng med vinterforberedelser. Håpet er at flest mulig migranter skal få tak over hodet før vinteren.
- Vi setter nå opp konteinere, men vi har dessverre ikke nok til at alle kan få tak over hodet. Vi prøver derfor så godt vi kan å bedre kvaliteten til de teltleirene som fortsatt eksisterer, forklarer Schoenbauer.
FIkk du med deg denne: Hamed (23) fra Mosjøen ble kastet ut av Norge etter en tannanalyse. Nå er han på flukt igjen, og har sittet asylfast i Athen i ni måneder
Han mener det er svært beklagelig at situasjonen fortsatt er slik at migranter blir boende i telt, også denne vinteren.
- Arbeidet med en bedring av infrastrukturen burde vært kommet lenger, mener Schoenbauer.
Tidligere transittland
Selv om antallet flyktninger til Hellas har vært høyt i mange år, har landet i hovedsak vært et transittland frem til grensen mot Makedonia ble helt stengt for migranter i mars 2016.
I tillegg har Hellas innført geografiske restriksjoner. Det betyr at migrantene ikke kan reise fritt, men må holde seg i det området eller flyktningleiren de er registrert.
- Dette fører til at mange føler de er sperret inne i Hellas, fordi de fleste vil nordover, spesielt til Tyskland.
Situasjonen er vanskeligst på de greske øyene, ifølge Schoenbauer.
Kapasiteten er sprengt
Ifølge tall fra UNHCR fra 14. november i år er det for øyeblikket 34878 migranter bosatt i flyktningleirer på fastlandet, hovedsakelig i Aten.
- Den totale kapasiteten til flyktningleirene på øyene er på 8274, mens antallet migranter der nå er på 16168, opplyser talsmannen.
Den ferske oversikten over situasjonen viser at også på fastlandet finnes det flyktningleirer hvor kapasiteten er på bristepunktet. Hvis det kommer kun noen hundre til, vil det overgå grensene for hva enkelte leire er bygd for å tåle.
Asylrekord
En annen utfordring grekerne sliter med som følge av at migrantene ikke kommer seg videre, er den dramatiske økning i antallet personer som søknader om asyl.
Ifølge det greske asyldirektoratet registrerte de bare i september 5125 asylsøknader.
Siden EU krever at personer som skal søke om relokalisering til andre land må være registrert asylsøker i Hellas, velger stadig flere å søke om asyl i Hellas.
For øyeblikket er dette eneste mulighet til å komme seg videre fra Hellas.
Adresseavisen skrev tirsdag at International Organization for Migration (IOM) i Aten, som administrerer relokaliseringsprogrammet for EU, nå har 17452 søknader om relokalisering inne til behandling.
Av dem har 8543 fått positivt svar på søknaden om relokalisering, mens antallet som har reist fra Hellas til nå er 6004 asylsøkere, av totalt 160000 EU-landene har sagt seg villig til å ta imot i løpet av to år, både fra Italia og Hellas.
På spørsmål om Norge bidrar nok, svarer Schoenbauer diplomatisk at han er glad for at Norge nå er kommet i gang med relokaliseringsprogrammet. Denne uken landet de første 20 asylsøkerne fra Aten på Gardermoen.
- Umenneskelige forhold
At grekerne heller ikke har et byråkratisk system som klarer å behandle søknadene raskt nok, forsinker prosessen ytterligere for migrantene.
- De blir sittende fast i en flyktningleir, uten å komme seg videre. Det må utvikles et system som raskere identifiserer de som ikke kan få bli. All ventingen og usikkerheten gjør at mange utvikler psykiske problemer, sier Schoenbauer, som mener det haster å gjøre noe med situasjon.
- Slik det er nå lever migrantene under umenneskelige forhold, mener FN-talsmannen.
Også den norske ambassadøren til Hellas, Jørn Eugene Gjelstad, er enig med Schoenbauer i at det greske byråkratiet er for tregt.
- Det er som å spille fotballkamp med sju spillere på laget istedenfor elleve. Du løper og løper, uten at det hjelper stort. Resultatet blir at migrantene stadig blir mer aggressive, fordi deres fremtid ikke blir avklart, sier Gjelstad.
Han viser til at også president Barack Obama i sin tale da han var i Aten i forrige uke, sa at Hellas nå tar ansvar for migrasjonskrisen på vegne av hele Europa.
- Norge bidrar gjennom EØS-midler til å hjelpe Hellas blant annet til å få på plass en bedre migrasjons- og asylforvaltning. I tillegg bidrar vi med kunnskap om integrering. Her har vi etablert et pilotprosjekt mellom Oslo og Aten, sier Gjelstad.
