«Min kropp, mine egg, mitt valg. Ferdig snakket!» Frp-politiker Mette Hanekamhaug er klar på hva hun mener om eggdonasjon. – Egg og sæd betyr det samme, det skal ikke være noen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder å donere, uttalte hun til VG. Så enkel kan visst verden være.
Jeg synes nok ikke dette spørsmålet er like enkelt som Hanekamhaug. Det bør så absolutt ikke være ferdig snakket heller, langt der ifra. Er det noe vi bør bruke mye tid på å diskutere, høyt, vidt og uten utropstegn, så er det etiske spørsmål knyttet til liv og død.
Les også kommentaren: Gratispassasjerene
Før påske åpnet et flertall i bioteknologirådet for å tillate eggdonasjon. Forslaget er omstridt. Mindretallet i rådet påpeker at det alltid har vært slik at den som føder barnet, også er barnets biologiske mor. Hvem som er barnets biologiske far, kan det alltid være tvil om. «Jævlig konservativt, middelaldersk og kvinneundertrykkende», uttalte feministen Sanna Sarromaa etter at VG i en lederartikkel advarte mot å tillate eggdonasjon. Kommentarfeltet som fulgte saken må man nesten utruste seg med vernebriller og hjelm for å orke å lese. Refleksjon og respekt for motpartens syn er det lite rom for i den offentlige (nett)debatten.
Forslaget fra bioteknologirådet provoserer ikke bare «de konservative». Også fra liberalt hold blir forslaget slaktet. De reagerer på at eggene kun skal være overskuddsegg fra prøverørsbehandling. For å sikre biologisk tilknytning til en av foreldrene, krever flertallet at sæden skal komme fra kvinnens partner. Det ekskluderer blant annet lesbiske og enslige. Det er ikke vanskelig å forstå ufrivillig barnløses sterke ønske om å få barn. Det må ikke stå i veien for å erkjenne at eggdonasjon er en del av et stort etisk minefelt.
Et argument for å tillate eggdonasjon er at mange norske kvinner reiser til utlandet for å få dette utført. Slik vil det alltid være. Noen reiser til våre naboland for å fryse ned egg fordi det passer dårlig å få barn nå, såkalt «social egg banking». I Norge er det kun lov å fryse ned egg av medisinske årsaker. Noen reiser også til India for å utføre surrogati, som i tillegg til å være ulovlig også er svært etisk tvilsomt. Hva vi på sikt kan reise til utlandet for å utføre, kan vi bare ane. Det kan aldri være et argument for å endre loven.
Jeg må bare tilkjennegi at jeg synes eggdonasjon er vanskelig. Det gjør meg åpenbart til en mørkemann i manges øyne. Jeg slutter likevel ikke å forundre meg over at folk har så sterke meninger om så vanskelige spørsmål. Skråsikkerhet og etiske spørsmål kler hverandre dårlig. Kanskje er det riktig å sette biologiske prinsipper til side i denne saken. Men er det virkelig middelaldersk og kvinneundertrykkende å mene noe annet?
«Gammeldags og trangsynt! Vi lever tross alt i 2015», skrev en kritiker på Facebook. Akkurat det argumentet vil aldri overbevise meg. Teknologien vil alltid ligge mange hestehoder foran etikken. Det betyr ikke at etikken alltid skal følge etter teknologien.
Les også kommentaren: Marerittet i fjøset