85 år er normalt en alder for et tilbakeblikk på livet.
Men utstillingen «Bleken og Sitter» gir bare mindre retrospektive gløtt inn i de to kunstnerskapene. En rekke nye arbeider viser med all tydelighet at livsverket stadig økes og fornyes.
Særlig gjør Håkon Bleken sitt til at utstillingen oppleves som ny og usett. Flere av de godt over 30 maleriene han viser kommer direkte fra atelieret, mens andre tidligere bare er stilt ut i Oslo. Blant de aller nyeste er serie selvportretter, syv av dem i et høyt og smalt format som i seg selv gir en beskrivende form og der kunstneren bl.a. fremstår halvveis som skjelett.
– Jeg drømte en natt om at døden omfavnet meg, sier Bleken og småler over det lett makabre motivet.
Sterke kontraster
Mye av Håkon Blekens kunst har på ulike måter tangert det frastøtende og makabre, ofte i en tvetydig fremstilling, der også skjønnheten har sin plass. Nettopp et slikt bilde er et av de siste han har malt til denne utstillingen, etter en rask bearbeiding av et dramatisk synsinntrykk, en påkjørsel av tre rådyr i Byåsveien forleden. –Jeg kom kjørende like etter og så hele situasjonen som den var, med de to døde dyrene og den ene kalven som levde, forteller Bleken foran den blodrøde fremstillingen av opplevelsen.
Ved siden av henger en serie med hundemotiver, som Bleken introduserte for publikum på utstillingen i Galleri Brandstrup i vinter, der bevegelsen er skildret i en direkte og impulsiv malermåte, i kontrast til kunstnerens nyere collager, som er bygd møysommelig og ettertenksomt opp. Ubehagelige, til dels groteske detaljer finnes det flere av i disse sammensatte motivene, som Bleken i det han selv kaller sin ufravikelige formdrift har gitt et helhetlig estetisk resultat.
– Flere ganger har det hendt at disse bildene er blitt reservert for salg, men der kjøperen i neste omgang har trukket seg etter gransking av detaljene, sier Bleken, som har inntrykk av det spesielt er kvinner som har vanskelig for å svelge bildenes rå innslag. Uansett reaksjoner, regner han selv utstillingen i Brandstrup og den nye i kunstmuseet som sine beste overhodet.
I museet stiller Håkon Bleken ut nye malerier i to separate saler og viser andre i overlyssalen, der han deler plassen med Inger Sitter. I tillegg deler kunstnerne en sal med noe eldre bilder, Blekens eldste «Stort rom» og «Oppstilling» fra midten av 1960-årene, mens Sitter går helt tilbake til 1955 med maleriet «Kafeen, Cadaques». Totalt er dette den største felles sammenstillingen av Bleken og Sitters kunst noensinne.
Endret seg undervegs
I tillegg til fellessalene har Inger Sitter på samme måte to separate saler, med malerier i hovedsak fra de siste ti årene og liografier fra 2011-13. To retrospektive unntak i denne avdelingen er den nesten 60 år gamle, men likevel høyst aktuelle «Skisse til utsmykning av regjeringsbygget» og pastellen «Uten tittel» fra 1955, begge fra kunstmuseets samling.
– Opprinnelig skulle dette være en utstilling med verker fra samlingen på museet. Underveis endret dette seg betraktelig, slik at det i stedet ble en utstilling som viser hvor Håkon Bleken og Inger Sitter står i dag, med et visst tilbakeblikk som både viser sammenhenger og endringer i kunstnerskapet. Til det siste er det lånt inn bilder fra flere hold, sier Ingunn Øren Kvande, som har vært prosjektleder og kurator for «Bleken og Sitter». Etter en åpning foretatt av billedkunstneren Sverre Koren Bjertnæs i dag, blir det i morgen omvisning i utstillingen med kunstnerne selv og en samtale ledet av museumsformidler Karen Kjærsgaard. Publikum vil ha anledning til å se «Bleken og Sitter» helt frem til 19. oktober.
Kunstmuseet har enda en åpning i helgen, lysinstallasjonen «Landet ditt eksisterer ikke» av Libia Castro og Ólafur Ólafsson på Gråmølna, der nasjonalromantiske motiver fra museets samling står som en kontrast til kunstnernes påstand.
