Vi dominerer verdenscupen i langrenn fullstendig, setter stadig nye verdensrekorder i skiflyging og Norges nasjonalsang ble spilt flere ganger enn alle de andre til sammen under VM i Falun. NRK hadde seertall som fotball bare kan drømme om.

Mesterskapet i Falun var en folkefest skisporten verdig. Opp til 45 000 tilskuere skapte en magisk stemning på Lugnet. Til sammen var det solgt 280 000 billetter, og det var langt over arrangørens anslag. I tillegg kommer gratistilskuerne i skogen.

Langrenn betyr mye for folk som møter opp tre timer før start i håp om å få de beste plassene i Mördarbacken. Svensker og nordmenn sto side om side, lyttet på samme radiokanal, og heiet frem hver sine yndlinger.

IOC-medlemmet Sebastian Coe, han som sto i spissen for London-OL og har opplevd det meste innen idrett, ble imponert og fascinert av den fargerike folkefesten i snøen. Vi kan gjette oss til at noe av hans begeistring skyldes det eksotiske møtet med en fremmed idrett under enda mer fremmede forhold, men ingen kunne gå fra Lugnet uten å ha kjent på skiidrettens kraft i det nordiske samfunnet.

Svenskene fikk mye kritikk for dårlige snøforhold i langrennsløypene. Berettiget? Tja. Men skisport er utendørsidrett og blir aldri helt rettferdig. Vi fra vår region skal kanskje være de siste til å kritisere. Ingen har bommet mer med saltingen og tilbudt dårligere underlag enn Trondheim gjorde under bysprinten i 2004.

Jeg håper bare at når Trondheim får VM igjen, så er vi like flinke til å gi gjestene en følelse av å være velkomne som Falun var. Og som Val di Fiemme er ekspert på. Hospitality, som det heter på fint, kan dekke over mye som går galt.

Vi gjorde det bedre enn ventet i hoppbakken, men fikk dårlig uttelling i kombinert. Det er ingen jeg unner suksess mer enn disse som på uforklarlig vis er blitt norsk skisports stebarn. Men jeg er glad vi ikke vant mer enn de 11 gullene av 21. Og spesielt ikke i langrenn. Vår dominans blir bekreftelsen på grenens miniatyrstatus.

Desto mer Norge vinner, og desto mer nasjonalfølelse og sponsorpenger vi pumper inn, desto større blir gapet mellom Norge og resten av verden.

For vi har sannsynligvis større rekruttering enn Mellom-Europa, USA, Canada og Japan til sammen. I bunnen har vi tradisjonen og kulturen. Utenlandske gjester slutter aldri å bli imponert over alle lysløypene våre. Og de misunner oss alle de hundrevis av idrettslag som ivaretar Ola og Kari fra de er født med ski på beina til de går i graven, med livslang kjærlighet til skikulturen.

De beste i ungdomsflokken blir fanget opp i et sinnrikt system av regionlag, private lag og landslag på flere nivå. Ingen andre er i nærheten av vår treningskompetanse og den nedarvede kunnskapen om hva som kreves for å bli best. For å være helt sikker på ikke å bli slått, spytter Olympiatoppen årlig inn millioner i smøre- og glidprosjekt.

Er det rart vi vinner mye?

Svenskene opplever også en sterk økning i rekrutteringen til langrenn. Finland sliter med å gjenvinne troverdighet hos sitt eget publikum etter alle dopingskandalene sine.

Russland er en stormakt i langrenn fordi den gigantiske nasjonen har enormt mange løpere å ta av. Men vår nasjonalsport drukner i mangfoldet i russisk idrett. Aleksander Legkov er nesten like godt kjent for nordmenn som russere.

Langrenn vil stå sterkt i Norden og Russland så lenge vi har snø, men hviordan er det i resten av verden?

Jessie Diggins og Caitlin Gregg utnyttet krevende forhold til sensasjonelle medaljer bak Charlotte Kalla på 10 km. Det utløste enorm glede i det knøttlille amerikanske langrennsmiljøet og den eneste (!) amerikanske journalisten i Falun sendte hjem lyriske rapporter. Men prestasjonen ble ignorert i de store mediene. Dette er alt New York Times ofret av spalteplass: «Jessie Diggins og Caitlin Gregg vant USAs første mesterskapsmedaljer for damer på langdistanse i langrenn.»

Punktum finale!

Frankrike gjorde et godt VM, men svært få bryr seg. Fransk tv har mye annet de heller vil bruke pengene på enn å kjøpe rettigheter til langrenn.

Den tidligere stormakten Italia har bare sprinteren Pellegrino som hevder seg, Sveits har Dario Cologna og i Kazakhstan finnes en mann ved navn Aleksej Poltoranin.

Alex Harvey var en av VMs beste løpere, og han er idrettsprinsen Quebec. Hans resultater er stimulerende for de tre små langrennsmiljøene i Canada, men langrenn er og blir en minidrett.

Tor Arne Hetland som er trener i Canada har gått runden i Mellom-Europa og sier det slik. – Jeg syntes langrenn var smått i Tyskland og Sveits, men i Canada er det enda mindre.

USA, Canada, Polen og Frankrike vant VM-medaljer i tillegg til kjernenasjonene. Noen vil hevde at det var positivt for utbredelsen. Jeg vil advare mot å tro de medaljene gir noen effekt på utbredelsen. Viktigere var det at Italia fikk en medalje på teamsprinten og at Lucas Bauers siste krampetrekning ga Tsjekkia en medalje. Langrenn trenger de nasjonene.

Men aller mest trenger vi et løft i Tyskland, og der er det helsvart for tiden. Rekrutteringen er dårlig og prestasjonene deretter. Seertallene i FIS viktigste nasjon faller og langrenn er passert av bobsleigh i interesse. TV har kuttet direktesendingene og kjører korte oppsummeringer.

Tyskland er motoren i FIS. De hadde det største tv-publikummet og bidrar fortsatt med mest sponsormidler. Langrenn har ikke råd til å miste tyskerne.

Som en følge av den globale oppvarmingen er Tyskland i ferd med å miste snøen. Områdene hvor man kan drive skisport skrumper inn. De siste vintrene snømangelen vært mest synlig nord for alpene.

Snøgrensen kryper 130-140 meter oppover for hver grad temperaturen stiger. Vi kan selv se hvordan vinteren kommer senere og slutter tidligere her i Norge.

Vår mann i langrennskomiteen, Vegard Ulvang, er svært opptatt av denne problematikken, og ivrer for miljøvennlig snøproduksjon. Han holdt foredrag om emnet for skifolket i Falun.

Men sjefen for det internasjonale skiforbundet, sveitseren Gianfranco Kasper, er blant dem som nekter å ta forskernes advarsler på alvor. Han forklarer snømangelen med naturlige svingninger.

Er det ikke oppsiktsvekkende at lederen for en organisasjon som er helt prisgitt snø, fornekter den globale oppvarmingen? Er FIS tjent med å ha en leder som ikke tar skiidrettenes største utfordring på alvor?

Jeg kjenner at det gjør litt vondt å se at forskernes advarsler er i ferd med å slå til. Jeg savner de skikkelige snøvintrene med gode skiforhold og kulde som biter i kinnet. Jeg misliker tanken om påske med bar mark rundt hytta.

Men det er i den retning det bærer. I vinter er det bare så vidt Trondheim har hatt nok kuldegrader til å starte snøkanonene. De trenger 6-7 grader og det har vært få netter med så lav temperaturen.

Som VM-søker har Trondheim identifisert langrennssportens to største utfordringer. For å kompensere for global oppvarming ønsker de forskningsmiljøenes hjelp til å utvikle teknologi for billig og miljøvennlig snøproduksjon på mildere temperaturer. For å redusere den norske dominansen, prøver de å dele den norske treningskompetansen med resten av verden.

De skal ha ros for initiativet. Måtte det bare lykkes!

Her snakker vi om nødhjelp for å holde liv i nasjonalsporten vår. Den kan trenge kunstig åndedrett før Petter Northug legger opp.