Når Trondheim kunstmuseum gjenåpner dørene fredag, er det med den spanske kunstneren Francisco Goyas krigsbilder, i tillegg til utstillingen «Sammen», som er en større internasjonal mønstring av samtidskunst.

Med nøkternt blikk skildret Francisco Goya krigens grusomheter i bilder som er like aktuelle i dag som for 200 år siden.

Goyas krigsbilder i den grafiske serien «Desastres de la guerra» (Krigens ulykker) er blant det mest fremragende som er skapt av billedkunst med krigen som motiv. Goyas utgangspunkt var krigen mellom Spania og Frankrike i årene 1808-14, som igjen var en del av Napoleonskrigene som raste over store deler av Europa.

Kongens maler

Francisco José de Goya y Lucientes var ved inngangen av 1800-tallet en kjent og etterspurt kunstner med nære forbindelser til det spanske hoffet, i tillegg til at han i flere år hadde eksperimentert med nye uttrykk og motiver i maleri, tegning og grafikk.

Denne kombinasjonen har i kunsthistorien gitt ham en posisjon som «den siste store mester og den moderne kunstens far». Goya tok også på seg oppdrag for det nye regimet da Frankrike okkuperte Spania i 1808. Da det spanske kongehuset kom tilbake til makten i 1814, sto Goya i fare for å falle i unåde, men greide å opprettholde sin posisjon.

– Goya ble invitert til å forevige den heltemodige spanske motstanden mot franskmennene, men i stedet for heltedåder og heroiske fremstillinger av krig og soldater, viser bildene konsekvensen av krig, sier Siri Reinsberg Mørch, formidlingsleder ved museet og ansvarlig for Goya-utstillingen.

Bilder i skjul

Francisco Goya (1746-1828) arbeidet med krigsmotivene i flere år frem mot 1820 og laget til sammen 83 motiver, utført som etsninger og raderinger. Ingen ble imidlertid vist frem for publikum eller publisert i Goyas levetid, som var preget av en stadig mer tilbaketrukket tilværelse og eksperimentelle arbeider. Først i 1863, 35 år etter hans død, ble det tatt avtrykk av platene, slik at bildene ble kjent.

– Tidligere var det ikke trygt å vise disse motivene offentlig, sier Mørch.

Av de totalt 83 motivene i serien «Desastres de la guerra» er 19 med i utstillingen i Trondheim. Trykkene i kunstmuseets utstilling er innlånt fra Norrköpings Konstmuseum, som har en av Sveriges største samlinger av grafikk, både svensk 1900-tallsgrafikk og internasjonal grafikk helt tilbake fra 1400-tallet, til sammen ca. 30 000 grafiske blad.

I krigens skygge

De 19 motivene har fått et eget rom i museets første etasje og er gruppert tematisk etter hvilke hendelser som skildres. Fra ordinære krigshandlinger beveger Goyas fortellende serie seg vekk fra slagmarken og over på grusomheter som fulgte med i skyggen av krigen – overgrep mot kvinner og barn, henrettelser av sivile, plyndring, sult og nød.

Goyas rolle var den nøytrale observatøren, og bildene ble ikke laget som propaganda for den ene eller andre parten, men gir et rått og nakent inntrykk av krigens vesen. På den måten har serien fått varig verdi og gyldighet.

I utstillingsrommet har museet satt frem en del relevante bøker for videre fordyping i Goya og utstillingens tema. Det vil etter hvert også bli holdt ulike arrangementer, som et foredrag om Goya av Daniel Johansen og et kurs i akvatint med grafikeren Octavio Gill Villegas. I programmet inngår dessuten Adresseavisens fotografer Kjell A. Olsen og Kim Nygård som vil vise bilder og fortelle om erfaringer fra reiser i krigs- og konfliktområder.

Selvportrett: Francisco Goya (1746-1828).
Lidelse og død: «Esto es peor» («Dette er verre») er et av de 19 Goya-motivene i Trondheim kunstmuseums utstilling.
Rått og direkte: Goya skildret krigens brutalitet på nært hold.
Kvinner i krig: Mennene er døde, og kvinnene overtar plassen ved kanonene.