NB! I motsetning til «You're Next» og «The Purge» så har denne filmen premiere først på fredag.
Hvorfor bruker spøkelser så mye tid på å imitere babylyder, spille på pianoer og henge i klesskap? Hva er det med deres syke fascinasjon for bråkete barneleker? Kanskje er det surmaget å spørre, men «Insidious: Chapter 2» later til å være en film som i alle fall delvis er bevisst disse sjangerparadoksene. Noen spørsmål har den svaret på, noen har den det morsomt med og noen roter den seg bort i.
I skrekkelementer er filmen uansett lite original. Det er totalitære mødre med gale sønner, herskapshus på høyden, kvinner i hvite kjoler og lån fra et dusin andre kjente skrekkfilmer. Alt sauset sammen til en grøt som kretser rundt familien Lambert som flytter inn i et herskapshus med fryktelig dårlig belysning. Det er parodisk, men tidvis så parodisk at man må anta det er med vilje.
«Insidious» gikk rett på dvd i Norge og flere sekvenser i første og andre andre halvdel vil miste litt av sin mening for dem som ikke har sett den. Forsøkene på å sy filmen sammen med forgjengeren resulterer også i flere av de svakeste øyeblikkene, som når den slår beina under forrige films siste cliffhanger med en forklaring på «Lost»-nivå – syltynt med andre ord. At familien fortsatt henger sammen blir også uforståelig, og filmen inneholder nok av lite overbevisende beroligelser som holder rollefigurene fra å storme ut av historien som fornuftige mennesker. Filmens styrker er at den er handlings- heller enn horror-drevet og at handlingen henger sånn halvveis sammen.
Bak filmen står «Saw»-skaperen James Wan og Blumhouse Productions, selskapet som spesialiserer seg i å lage skrekk for en billig penge. Problemet deres har ofte vært at en suksess skal melkes til siste bloddråpe, noe som har gjort seriene deres stadig mer blodfattige. «Insidious: Chapter 2» legger også rullebanen klar for en oppfølger, uten at det lover spesielt godt.
NB! I motsetning til «You're Next» og «The Purge» så har denne filmen premiere først på fredag.