Adresseavisen skrev før helgen at det aldri er blitt solgt så mange bøker i Norge som nå, og at de aller fleste kjøper bøkene sine i bokhandel.
Samtidig får bokhandlerne kritikk for at forretningene blir mer og mer kommersialisert. Hvilke bøker som skal vises fram i store bunker ved inngangen til bokhandlene omkring i landet, blir bestemt på de store bokhandelkjedenes hovedkontorer i Oslo. Hver kjede har egne bokråd som velger ut bestselgerne.
– Utgangspunktet for denne diskusjonen må være at alle som driver forretning, må tjene penger. Det gjelder også i bokbransjen. Men jeg er enig i at bokhandlene er blitt mer kommersielle de siste årene. Det samme gjelder også forlagene og forfatterne. Hele bransjen er blitt mer kommersiell. «50 Shades of Grey» ble for eksempel utgitt av store og anerkjente Gyldendal, sier Sverre M. Nyrønning, som driver enmannsforlaget Communicatio i Trondheim.
Går med spypose
Enkelte av hans kolleger tar enda hardere i. Christer Falck, som driver Falck Forlag, er en av dem.
–Bokhandlerne betyr som regel døden for oss som driver smått. Det er så mange bra forfattere som blir usynliggjort av nok ei ny Jo Nesbø-bok. Jeg må gå med spypose hver gang jeg går inn i en bokhandel, sa Falck til Aftenposten mandag.
–Kritikken om at bokhandlerne bare er opptatt av bestselgere og gjemmer de smalere titlene, har noe for seg. Men de såkalt smale bøkene finnes tross alt i bokhandelen, i hvert fall hvis de er omfattet av Kulturrådets innkjøpsordning. Slike bøker står i hyllene, men ofte bare i ett eksemplar, og de kan være vanskelige å finne, sier Nyrønning.
Et lite land
Han mener denne utviklingen har sammenheng med at Norge er et lite land.
–I større kulturnasjoner har man flere bokmarkeder. Her er vi så få at vi har bare ett marked. Det fører til at tendensene som gjør seg gjeldende på dette markedet blir ekstra sterke. I skjønnlitteraturen er det nå en trend at forfatterne skriver om sine egne familier. Og kriminteressen er voldsomt stor og dominerende her i landet. Det er lite vi kan gjøre med det, mener han.
–Er det også et problem at kjedenes hovedkontor bestemmer hvilke bøker som skal selges omkring i landet?
–Det er en relevant problemstilling. En bokhandler fra et mindre sted sa til meg at de er forpliktet til å vise fram titler de vet ikke vil selge. På mange mindre steder er det lokallitteraturen som selger best. Men den er det vanskelig å få fram i lyset.
Makt på få hender
–Hva er konsekvensene av at de største forlagene eier hver sine bokkjeder?
–Gyldendal eier Ark, Aschehoug eier Norli, CapppelenDamm eier Tanum. Det vil være en dødslinje for disse kjedene hvis de ikke selger bøker fra andre forlag enn eierforlaget. Likevel er det problematisk at mye makt samles på få hender.
–Rammer dette små forlag som ditt eget?
–De minste forlagene klarer seg bra, for vi har ikke store, faste utgifter og er fleksible. Bøkene jeg utgir, er dessuten på plass i bokhandelen. De mellomstore forlagene sliter mer, sier Nyrønning og viser til Pantagruel Forlag som et eksempel.
Var nesten konkurs
For noen år siden ga Pantagruel ut over 30 bøker i året, hadde nærmere 15 ansatte og nærmet seg konkurs. Nå er antallet utgivelser halvert, forlaget har redusert staben til en tredel og økonomien er bedre.
Eivind Løvdal Refsnes i et annet mellomstort forlag, Spartacus, sa til Klassekampen at bokrådene i de store kjedene har fått en enorm makt over utvalget i norske bokhandler.
–Mens vi før hadde flere hundre selvstendige bokhandler som gjorde sine egne vurderinger av hvilke bøker som skulle kjøpes inn, blir det meste nå avgjort av en håndfull mennesker i bokrådene, sier Eivind Løvdal Refsnes.
Administrerende direktør Trine Svendsen mener derimot at norske bokhandlere tilbyr et stort mangfold bøker til kundene. De selger 40 000 ulike norske titler i året.