Ordet «seigmann» var en allmenn betegnelse lenge før Kiellands dropsfabrikk, forgjengeren til godteriprodusenten Nidar, tok det i bruk som produktnavn i 1965, fastslår Språkrådet. Ordet kan derfor ikke fjernes fra de offisielle ordbøkene, og det kan heller ikke oppføres med stor forbokstav, slik Nidars eier Orkla krever.

Noen ord som i dag har en videre bruk, stammer opprinnelig fra varenavn. Men med ordet «seigmann» er det motsatt.

– Ordet har vært i bruk i ulike bøker helt siden 1930-tallet, og det har stått i ordbøker siden 1950-årene. Alt tyder på at det var et fellesnavn før det ble et varemerke, sier seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet til NTB.

KOMMENTAR: Vil ha seigmenn for seg selv

Klagebrev

Saken kom på Språkrådets bord i januar da Orkla sendte et brev til Universitetet i Oslo. Der krever konsernet at ordet «seigmann» må fjernes fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka, eller at det i det minste må få stor forbokstav og utstyres med en tilleggsopplysning om at det er navn på et Nidar-produkt.

Orkla begrunner kravet med at «Seigmenn» er et registrert varemerke, og at det derfor er beskyttet av varemerkeloven.

Språkrådet har nå sendt et brev til Orkla med avslag på alle punkter.

– Vi har bestemt oss for ikke å ha noen kommentar til dette. Vi har akkurat fått brevet, og nå må vi tenke litt og vurdere hva vårt neste skritt skal bli, sier kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Nidar.

Digitalt arkiv

Språkrådets saksbehandlere har sluppet å børste støvet av glemte, gamle bøker for å finne beviser for bruk av ordet. I dag er bøkene nemlig digitalt tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets hjemmesider, påpeker Språkrådet i sitt brev til Orkla.

– Tidligere måtte ordbokredaktører bruke lang tid på dette arbeidet ved å gå gjennom bøker. Det er helt klart blitt mye lettere, sier Daniel Ims.

Det eldste treffet i databasen er fra den oversatte romanen «Ma Re Li» av Else Hinzelmann, som utkom på norsk i 1933. Der får Ma seigmenn av Peter, og de smaker himmelsk: «Ingen av de pene kjolene, ikke noe av den omhyggelig lagede maten og termosflaskene, ja selv ikke Linas delikate avskjedskake, hadde gjort tilnærmelsesvis sånt inntrykk på Ma, som Peters billige 'seigmenner'.»

I tillegg er ordet oppført i alle de offisielle ordbøkene, med første treff i Norsk Riksmålsordbok fra 1957.

Varemerkeregistrert

Orkla registrerte ordet «seigmenn» som varemerke hos Patentstyret i 2003. Ifølge Språkrådet har dette uheldige konsekvenser.

Språkrådet mener det er urimelig at enkeltaktører skal få enerett til å bruke allmenne betegnelser på sine produkter, ifølge Ims.

– Det gjør at andre produsenter blir tvunget til å bruke ord som ikke er like gode eller innarbeidede, påpeker han.

Ifølge Ims finnes det ingen formell instans som Orkla kan ta Språkrådets beslutning videre til. Hvis konsernet sitter på opplysninger som stiller saken i et nytt lys, kan den imidlertid bli tatt opp til ny vurdering, opplyser han.

– Men jeg regner ikke med at det fins ny vesentlig informasjon. Alle opplysninger i saken tyder på det samme.