De hyler av latter, værøyværingene i første episode av tv-serien «Klaus på kanten». Klaus Sonstad står på scenen og har et stand up-show der han henger ut både seg selv og flere av de knapt 750 menneskene i den lille bygda ytterst i Lofoten. Men latteren er alltid godhjertet, og Sonstad drar det aldri for langt, ihvertfall ikke foran kamera. Han balanserer elegant på kanten, og værøyværingene elsker ham for det.

Foranledningen, og konseptet for serien, er at Klaus Sonstad reiser ut i distriktene i tre dager. Her leter han etter de driftige folkene og det gode humøret, og samler inn stoff til å arrangere et stand up-show for hele bygda den siste dagen. En enkel idé, som blir bedre enn hva den framstår med en programleder som synes som skreddersydd for rollen.

Sonstad er nemlig mesterlig i møtet med folk. Han kan sjarmere en gråstein, og det er knapt en scene i første episode der ingen ler. Likevel blir det aldri krampeaktig.

De mest hverdagslige episodene kan bli stor humor med den skjeggete lille mannen. Enten man er med på lofotfiske uten å få fisk, leter i butikkhyllene på den lokale sparbutikken, på korøvelse i kirka eller på radiobingo hos Radio Værøy - det er alltid god stemning.

Møtene med mennesker kryssklippes med det avsluttende stand up-showet, et heldig grep for oss som ikke har noe forhold til menneskene.

Bakteppet for serien er mytene om distriktsnorge, at livet på små steder er kjedelig, stillestående og trist. Selv om programlederen ofte gjør seg selv til midtpunkt, finner han rikelig med selvironi og glede på den forblåste øya i nord som sliter med arbeidsledighet og fraflytting. Mer enn nok til å fylle det lokale samfunnshuset med et spesialskrevet stand up-show som utvilsomt treffer sitt publikum, og nok til å gi oss tv-seere noe å humre av.

For som tv blir det aldri hylende morsomt, men derimot både varmt og jovialt. Og det oppleves som umulig ikke å trekke på smilebåndet av Sonstads hverdagsmoro. Noe ikke minst episode to, der han besøker Rollag i Numedal, vitner om. Denne episoden har ikke det samme gode tempoet som åpningen, men programlederens harselering med bygdas stolte togtradisjoner er kostelig.

Reisen fortsetter til ni andre steder, blant annet til Namsskogan og Surnadal. Om serien holder det samme høye nivået i fortsettelsen, kan det bli mye gøy på landet.

Anmeldelsen er basert på de to første episodene.