Premiere på C More og HBO Nordic 1.april
GAME OF THRONES – SESONG 3
Gjennom to sesonger har tv-serien «Game Of Thrones» etter George R.R.Martins fantasyserie «A Song of Ice and Fire» tatt kombinasjonen moderne, påkostet tv-drama og fantasy til imponerende høyder. Tredje sesong har premiere i USA 1.påskedag.
Etter å ha sett de to første episodene, er det lett å slå fast at serien holder sitt høye nivå. Om andre sesong startet litt skuffende, for så å ta seg kraftig opp, går tredje sesong høyt ut, med en kombinasjon av tilspissing av gamle konflikter og introduksjon av flere nye, interessante karakterer.
En av dem er Kristofer Hivju som Tormund Giantsbane. Han er kriger i isødet utenfor muren, hvor Jon Snow er tatt til fange av Hivjus folk. Gode Cieran Hinds er også nytt ansikt i serien, som hærfører for Tormund med det røde skjegget.
Hivjus rolle i de to første episodene er ikke særlig stor, men presentasjonen av ham i starten på åpningsepisoden er kraftfull. «I smell a crow», hveser han mens han gnager på kjøtt og presenteres for den fangede Jon Snow i Kit Haringtons skikkelse.
Den iskalde uhyggen utenfor muren kretser tettere inn mot det ubehagelige spørsmålet om hva som egentlig befinner seg der ute og ser ut som død og fordervelse. Av seriens store kvaliteter er dens visuelle grep, det dramatiske maktspillet og framfor alt evnen til å holde mange handlingsplan gående parallelt.
Selv om «Game Of Thrones» kan overraske ved å finne det for godt å ta livet av sentrale personer, har serien et omfangsrikt, voksende persongalleri. Det er særdeles godt gjort å veksle så utvunget mellom ulike riker, slekter, generasjoner og miljø og samtidig holde trøkket oppe.
Etter de to første episodene å dømme innebærer tredje sesong klar fornyelse. Diane Rigg som den skarptungede mora til Margaery Tyrell, utpekt til ny kone for den sadistiske unge kong Joffrey, er en av flere interessante, nye kvinneroller.
Hivju gjør seg godt i de scenene har er med i de første episodene. Så har han også naturlige forutsetninger for å skli inn i det hårete universet utenfor muren. Seere flest er nok vel så spent på hva som skjer med dansken (Nikolaj Coster-Waldau), vesle modige Arya og ikke minst med kortvokste Tyrion Lannister i Peter Dinklages fantastiske framstilling.
Jo da, «Game Of Thrones» legger igjen i vei som den beste tv-serien om maktkamp og maktspill i nyere tid. Uten sammenligning for øvrig hadde smarte, severdige «House Of Cards» hatt mye å lære herfra om kunsten å skape typer som er interessante og verdt å bry seg om også under en imponerende overflate.