I går startet NVE en storstilt informasjonskampanje for å få både næringslivet og oss vanlige forbrukere til å spare enda mer strøm enn det vi alt har gjort i denne kalde vinteren. Frykten er nå at vannmagasinene kan tappes ned så sterkt at det trengs mer enn et vanlig nedbørsrikt år før kraftlagrene igjen er noenlunde fulle. Det norske vannkraftsystemet vil ikke tåle nok et år med lite nedbør. Da kan det hele bryte sammen, og Norge blir totalt avhengig av import av el-kraft utenfra.

Krangler om skylda

Imens krangler politikere og forbrukere om hvem som har skylden for det uføret som Europas fremste energinasjon har havnet i. En spørreundersøkelse som NVE har foretatt, viser at folk flest legger skylden på politikerne som ikke har sørget for at Norge har nok elektrisk kraft, og på kraftselskapene som solgte strøm til utlandet i bøtter og spann i hele fjor inntil de begynte å oppdage at det ble en høst nesten uten regn.

I går møttes også politikere og fagfolk til debattmøte på universitetsområdet på Gløshaugen i regi studentens avdeling av Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund. Forskningssjef Petter Støa ved Sintef Energiforskning var den uavhengige eksperten uten spesielle særinteresser innenfor kraftsystemet. Han ga Vårherre mye av skylden for kraftelendigheten fordi Han ikke hadde sørget for nok regn i fjor høst.

Helt fram til juli så alt normalt ut på kraftmarkedet. Kraftselskapene solgte kraft til utlandet som vanlig, og kunne selvsagt ikke forutse at vi skulle få en særs nedbørsfattig høst. Det viser med all tydelighet den store svakheten ved norske kraftsystemet som utelukkende er basert på vannkraft, og dermed også på vær og vind, påpekte Støa.

Han sa også at den nye energiloven som ble innført i 1992, fritok kraftselskapene for noen form for forsyningsplikt. Det førte til at vi fram til i fjor har hatt så lave strømpriser at det ikke har stimulert til å bygge nye kraftverk, det være seg basert på vann eller gass.

Forsvarer energiloven

Heller ikke oljeminister Einar Steensnæs' (KrF) høyre hånd, politisk rådgiver Øivind Håbrekke fra Bjugn, beklaget liberaliseringen av kraftmarkedet for ti år siden.

Hadde det ikke skjedd, ville kraftprisen i denne perioden ha vært mye høyere, sa Håbrekke som ikke vil utelukke at det kan bli strømrasjonering i løpet av vinteren. Hans og regjeringens svar på kraftkrisen, er først og fremst mer strømsparing, flere vindmøller, mer bruk av vannbåren varme som varmepumper og bioenergi, og ikke minst flere kraftkabler til utlandet slik at vi kan importere mer strøm, som i hovedsak vil være basert kull, kjernekraft og gass.

Naturvernforbundets representant i panelet mente at folk flest hadde lite å klage over, og burde tåle ett år med høye strømpriser etter å ha sluppet med lave priser i en årrekke. Han ville imidlertid at forbrukerne må få bruke mer statlige penger til å legge inn fjernvarme eller biovarme for dermed å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming.