Fysioterapeutene Gaute Alstad Sunde og Øyvind Skarsaune må jevnlig trøste gråtende unge utøvere som får vite at idretten må settes på vent på grunn av skade.
Ved Trondheim Idrettsklinikk i Granåsen opplever de at stadig flere ungdommer må behandles for belastningsskader.
– Vår opplevelse er at altfor mange unge idrettsutøvere må behandles for belastningsskader. Vi snakker om barn ned i 12-årsalderen. Det er særlig snakk om benhinnebetennelser, belastningsskader i skuldre og knær. Det virker som om problematikken bare blir større, sier Gaute Alstad Sunde.
Voksne må ta styringen
Ballidretter er særlig skadeutsatt, og fysioterapeutene peker på dårlig kommunikasjon mellom trenere på ulike lag i samme klubb som en hovedårsak til belastningsskadene.
– Utøverne spiller på flere lag og totalbelastningen er dårlig koordinert. Det blir for mange kamper og for mye trening, sier Øyvind Skarsaune.
De mener de voksne må sette ned foten selv om barnet sier at «jeg vil spille».
– Fokus på seier og resultat fører ofte til at spillere som ikke burde spilt, likevel må, eller får lov til å spille, sier Alstad Sunde.
– Klubbene må ha tydelige regler for spill og hospitering. Vi vil gjerne at ungene trener mye, men innholdet i treningen må være riktig på de ulike alderstrinnene. De må ikke trene ensidig, sier Skarsaune.
Basistrening for 8-9-åringer
Fysioterapeutene understreker viktigheten av å trene basisferdigheter i ung alder.
– Det handler om for eksempel om kroppskontroll, styrking av mage, rygg og bekken, sier de.
I 8-9-årsalderen kan dette trenes på gjennom lekbaserte øvelser, og ved 11-12-årsalder kan utøvere i kastidretter bruke strikk i styrketreningen.
– Det er mange måter å få til dette på. For eksempel kan man sette av ti minutter på hver trening, eller sette av ei økt i uka til forebyggende øvelser, sier Alstad Sunde.
Kjell Bjarne Helland, organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Idrettskrets, mener idretten må ta frafall som skyldes skader på større alvor.
– Vi må se på hva som gjøres i det forebyggende arbeidet, vi må se hvordan skaden følges opp, og vi må se på hvordan idretten møter utøveren når han kommer tilbake i normal aktivitet, sier han.
Må ta grep
For å øke trenernes kompetanse knyttet til skader, inviterer idrettskretsen nå til nytt kurs i skadeforebyggende trening for unge utøvere i samarbeid med Trondheim Idrettsklinikk. Tilbakemeldingene fra trenere og foreldre i breddeidretten som har vært på tidligere kurs, er gode.
– Vi vet gjennom forskning hva som virker for å forebygge skader. Vi har kompetanse fra eliteidretten som kan overføres til bredden, sier Alstad Sunde.
– Vi må bruke foreldreressursene i laget. Det er ikke sikkert det er hovedtreneren som skal lede denne treningen. Kanskje er det andre i støtteapparatet som kan bidra, sier Helland.
Øyvind Skarsaune og Gaute Alstad Sunde er ikke i tvil om hva som må til for å få ned antall skader hos unge utøvere.
– For det første må kommunikasjonen i idrettslaget bli bedre angående bruk av enkeltspillere. For det andre må utøveren og foreldrene forstå problemet og skjønne at det tar tid å komme tilbake. Det kan være et slag å få høre at du mister en sesong, men da vet man hva som venter. For å unngå frafall under skadeperiode, har vi fokus på at utøveren fortsatt skal være en del av laget og helst gjennomføre deler av opptreningen på fellestreninger.
Følger opp hver utøver
På Øya stadion svever Kristin Husøy høyt over sandgropa. Allsidighet og skadeforebyggende trening er stikkord når hun møter klubbvennene i Ranheim friidrett.
Trener Jon Olav Bjørhusdal bruker mye tid på finne ut av og følge opp behovene til hver enkelt utøver.
– For at talentene skal blomstre og utvikle potensialet sitt, må jeg kjenne utøveren, treningshistorikken og eventuell skadeproblematikk, sier Bjørhusdal.
Han mener kompetansen til trenerne er avgjørende for å få tatt ut potensialet til utøverne og gir friidrettsforbundet ros for å stimulere til treningutdanning. Selv er han på særforbundets øverste trenernivå.
Tester systematisk
– En trener må ha kunnskap om hvilke økter som ikke bør komme etter hverandre og hvilke som med fordel kan komme etter hverandre. Vi bruker mye tid på å komponere økter som vi grovt sett kan dele inn i tre: Oppvarming, hovedøkt og klargjøring, sier han og understreker også betydningen av nok hvile.
Hans friidrettsutøvere går gjennom systematisk testing fra de er 13 år.
– Vi tester omtrent en gang i måneden på standardiserte tester med tanke på hoppkraft, styrke og hurtighet. Da kan vi korrigere og tilpasse programmet, sier han.
Da han oppdaget problemer med hamstrings hos noen 14-15-åringer, viste det seg ved nærmere gjennomgang at de trente to sprintøkter etter hverandre.
– Vi kommuniserte bedre oss trenere i mellom. Nå er problemet borte.
Har tett dialog
Liv Karoline Grimstad (13), Kristin Husøy (14) og Kristina Reppe (15) har stor tro på treningsopplegget i Ranheim.
– Vi er unge, og det er lett å bli for ivrige og trene for mye, sier de.
At de trener variert og har tett dialog med treneren om sportslig utvikling, gjør treningshverdagen morsom.
– Jeg blir jo sur hvis jeg ikke lykkes i konkurranser, men da tenker jeg på oppgavene jeg skal jobbe med. Det er viktig å få tilbakemelding, sier Kristina Reppe.
