– Det siste året har vært veldig tøft for oss. Det har vært et mareritt, sier kvinnen (74) til Adresseavisen.
Sammen med ektemannen (73) har hun brukt siste rest av sparepenger og solgt bilen for å komme seg ut av et boligkjøp de ikke hadde økonomi til å gjennomføre. Da mannen ble syk våren 2013, tegnet de seg for en leilighet til fem millioner kroner i et nybyggprosjekt sør for Trondheim sentrum.
Målet var å flytte inn på ett plan. Men etter et møte med banken, som advarte minstepensjonistene mot handelen, ville paret trekke seg. Det ble lettere sagt enn gjort.
Meglertopp frykter prisfall
«En lærepenge»
I et innlegg i Ordet Fritt for noen uker siden beskrev kvinnen i detalj hvordan det siste året har fortont seg. Paret hadde fått forståelse av at det var mulig å trekke seg fra kjøpet mot et gebyr på rundt 20000 kroner, men dette viste seg å ikke være tilfelle.
I stedet måtte boligen selges på nytt, og paret måtte inngå kontrakt med megler. Meglerfirmaet tok et pant på én million kroner i parets nåværende rekkehusleilighet. Men boligen i nybyggprosjektet var tungsolgt. Det tok over et år før den ble solgt videre til ny eier, og da til 300 000 kroner under det paret hadde tegnet seg for.
Til slutt satt paret igjen med en regning på 454 000 kroner, som dekket mellomlegget og et honorar på 100 000 til megleren, i tillegg til fotografering, markedsføring og visningsmøbler. Adresseavisen har sett dokumentene. Paret understreker at de ikke bærer nag til megleren, og at de erkjenner at det var feil å tegne seg for boligen før de hadde vært i kontakt med banken. Saken er ikke innklaget til Reklamasjonsnemda for eiendomsmeglingstjenester.
– Men vi vil advare andre mot å gå i den samme fella. I det du signerer, så er du solgt. Det går fort, og det er ingen retrett. Det er bittert å miste alle sparepengene i en alder av 74 år, men det får gå. Det har vært en lærepenge, sier kvinnen.
Forbrukerrådet advarer mot å gå fra en bolighandel, nettopp fordi regningen kan bli høy. Dette selv om et gebyr eller en avgift for å trekke seg kan ha blitt oppgitt muntlig.
Tomt solgt 1,66 millioner over prisantydning
– Må ha en klar plan
– Hvis en megler lover noe som ikke står skriftlig i kontrakten, så er det ikke verdt noe som helst. Alle lovnader om eventuelle avbestillingsgebyr må inn i en kontrakt. Det er viktig med skriftlighet. Hvis ikke blir det påstand mot påstand, sier Roger Helde, som er regiondirektør for Forbrukerrådet i Midt-Norge.
På generelt grunnlag understreker han viktigheten av å ha en klar plan før man tegner seg for en bolig eller deltar i en budrunde.
– Du må finne ut hva som er din makspris, og du bør ha gjennomført diskusjoner med banken. Vi ser ofte at det skjærer seg med finansieringen, sier Helde.
Adresseavisen har også møtt en annen kvinne (54) som står i en lignende situasjon som pensjonistparet. Den delvis uføre kvinnen deltok i oktober i fjor i en budrunde på en bruktleilighet nær Trondheim sentrum. Hun fikk tilslaget på 2 800 000 kroner, men ville etter få dager trekke seg.
Regning: 260 000 kroner
– Handelen ble dyrere enn jeg trodde, nesten tre millioner kroner med alle avgifter. Jeg regnet på det selv, og fant ut at jeg måtte si den fra meg, sier kvinnen, som heller ikke hadde vært i kontakt med banken på forhånd.
Hun opplevde at megler sa det ville koste 80000 kroner å trekke seg fra kjøpet, noe hun aksepterte. Siden fikk hun vite at boligen måtte selges videre i et såkalt dekningssalg, som er vanlig praksis i slike tilfeller.
Boligen gikk etter kort tid til 2 600 000 kroner. Dermed ble den delvis uføre kvinnen sittende igjen med en regning på 200 000 kroner i mellomlegg, i tillegg til et meglerhonorar på 60 000 kroner. Adresseavisen har sett kontrakten. For å betjene gjelden, måtte kvinnen ta opp et privat lån.
Felles for de to sakene er at muntlige opplysninger om et gebyr eller en avgift for å trekke seg ender som påstand mot påstand. Megler har heller ingen direkte plikt til å undersøke om kjøperen av en bolig har mulighet til å finansiere en bolighandel, ifølge Finanstilsynet.
– Ingen angrefrist
– Tilsvarende har en boligkjøper heller ikke plikt til å fremlegge finansieringsbevis eller bankgaranti. Det er ingen regulering av dette i lovverk eller forskrift. Det kan imidlertid hende at selger forutsetter at kjøperen fremlegger et slikt finansieringsbevis, og da må megler forholde seg til det, sier Anne-Kari Tuv, som er seksjonssjef for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet.
Hun understreker at kjøpere er bundet når de har levert bud som blir akseptert innen fristen, eller tegner seg i et prosjekt.
– Det finnes ingen angrefrist når man kjøper en bolig, sier Tuv.
Eiendom Norge: - Veldig trist
– Heldigvis handler dette om sjeldne unntakstilfeller. Vi opplever at de fleste får realisert boligdrømmen når de kjøper, sier Christian V. Dreyer.
Han er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Eiendom Norge, tidligere Eiendomsmeglerforetakenes Forening, og uttaler seg på generelt grunnlag.
Det diskuteres ofte om undersøkelser rundt kjøpers finansieringsmuligheter er å regne som god meglerskikk.
– Har du grunn til å tro at det er tvil om finansieringsevne, så er det i strid med god meglerskikk å ikke undersøke nærmere. Men det er veldig situasjonsavhengig, og det er ikke et lovkrav, sier Dreyer.
– Burde det være et lovkrav at kjøpere stiller med finansieringsbevis eller bankgaranti?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg jobbet for eksempel som megler i 2008, da banker utstedte finansieringsbeviser på våren og trakk dem tilbake om høsten. Når man skal gjøre store investeringer, bør forbrukeren selv ta ansvar.
– Forbruker bør selv ta større ansvar?
– Ikke større ansvar, for vi opplever sjelden at forbrukerne ikke tar ansvar. Dessverre finnes det unntak. Det er veldig trist når dette skjer og de rammes.
– Opererer bransjen med gebyrer for å trekke seg fra en bolighandel?
– Det er ikke opp til eiendomsmegler å avgjøre om det skal være slike gebyrer. En handel mellom kjøper og selger er bindende. I nybyggkontrakter hender det at det er nedfelt gebyrer, men da er det på initiativ fra utbygger. Det har ikke noe med megler å gjøre, sier Dreyer.
Nasjonalt finnes det flere eksempler på saker der boligkjøpere i ettertid har forsøkt å komme seg ut av handelen. Flere av dem er prøvd for retten, uten at kjøper har fått medhold. En handel fra Bærum i 2013 fikk motsatt utfall.
Der konkluderte Høyesterett med at kjøperen var alvorlig psykisk syk under budrunden.