Over 60 prosent av trønderske foreldre mener kjøpepresset i jula er for stort. Over 30 prosent mener barna som står dem nær får for mange gaver.
Det viser en fersk undersøkelse gjort av Ipsos MMI for DNB.
– Det paradoksale er at vi fortsetter å kjøpe dyrere og flere gaver. Gavene til barna våre er dyrere enn noen gang, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
Opplevelser
De tre søsknene Sørebø fra Stjørdal er enige: Det blir ikke ordentlig jul uten gaver.
– Men gavene blir mindre viktig dess eldre jeg blir, sier storebror Endre (17).
– Da jeg var barn var det veldig stas å få ting. Jeg glemmer aldri følelsen av å finne pakker under treet med mitt navn på. Og skuffelsen av at det ikke var igjen noen pakker under treet med mitt navn, sier 17-åringen.
Nå mener han at jula først og fremst handler om å være sammen med familie.
– Det er veldig viktig for meg å opprettholde tradisjonen med å feire annethvert år på Stjørdal og i Vestfold. Men jeg kunne ikke byttet vekk gavene heller, smiler Endre, til nikk fra søsknene Hanna (10) og Simen (14).
Omvendt adventskalender
Hanna innrømmer at hun og vennene ofte snakker om gaver.
– Men vi har ikke gavekalender i klassen i år, sier hun.
Klassen hennes har valgt å ha omvendt adventskalender.
– Hver dag ser vi en filmsnutt i klassen, som handler om barn fra andre steder i verden som ikke har like mye som oss. Det er lærerikt og spennende å se på, forklarer Hanna.
Alle elever får med en konvolutt hjem, som de skal legge penger i og ta med tilbake på skolen. Pengene går til SOS-barnebyer.
– Jeg synes det er fint å gi bort i stedet for å få, sier Hanna.
Foreldrene Grete Sørebø og Stein Sakshaug er glade for at tradisjonene i jula betyr mer for barna enn selve gavene.
– Mitt inntrykk er at de setter pris på at vi som foreldre tar oss bedre tid i jula, sier Grete.
– De vil heller at vi bruker tid på opplevelser i lag. Gavene topper det hele, supplerer Stein.
Elektronikk framfor leker
Silje Sandmæl påpeker at ønskelistene til dagens barn ofte er korte – men med dyrt innhold.
– Foreldre flest har god økonomi og kjøper nødvendigheter året rundt. Trenger barna noe, kjøper de det med én gang. Barnas gavelister er fylt med det som står igjen etter at de viktige innkjøpene er gjort, som mobiler og nettbrett. Elektronikk har erstattet leker for de yngste. De eldre ønsker seg gjerne dyre vesker eller klær, sier Sandmæl.
Hun er forsiktig med å foreslå et pristak for barnas gaver, fordi dette avhenger av foreldrenes økonomi. Selv om en har mye penger, mener hun alle bør holde seg innenfor rimelighetens grenser.
– Jeg kjøper gjerne brukte gaver til barna, som for eksempel slalåmstøvler kjøpt på Finn. En annen god idé er at flere i familien går sammen om de dyreste gavene, sier Sandmæl, som selv er mor til tre barn fra 16 måneder til ni år.
– Snakk med barna
Sandmæl tror mange kvier seg for å spleise eller kjøpe brukt fordi de har en forestilling om at alt må være så flott i jula, og at gavene må være bedre enn i fjor.
– Foreldre hausser opp kjøpepresset rundt juletider på egen hånd. Den klassiske unnskyldningen er at alle andre foreldre kjøper dyrt, så vi må gjøre det samme, sier Sandmæl.
Hun oppfordrer foreldre til å lære barna om pengebruk.
– Jula er en gyllen anledning til å blande barna inn i husholdningsøkonomien. Foreldre gjør seg selv en stor tjeneste ved å bygge ned forventningene til barna, og forklare dem at de ikke kan få alt de peker på.
–Når er det riktig å lære barn om penger?
–Idet barnet ditt begynner å mase i butikken, sier Sandmæl.
–Vil ikke føle lykke av gaver
Professor i pedagogikk, May Britt Drugli, mener foreldre ødelegger barna når de overøser dem med gaver.
– Ingen barn er materialistiske i utgangspunktet – det er foreldre som sørger for det når de overfôrer dem materielt, sier Drugli, som som jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU.
Hun tror mange foreldre har en forestilling om at barna blir lykkelige av dyre gaver.
–Det er sørgelig. Et barn som har alt før fylte fem år vil aldri føle lykke av å få gaver.
Synes synd på barna
Fortsetter dagens mønster er Drugli redd vi vil få et samfunn fullt av utakknemlige, materialistiske og bortskjemte barn.
– Jeg synes synd på barn som får alt de peker på og mer til. Barna vil aldri rekke å føle ordentlig glede. Dessuten vil foreldre slite mer og mer med å toppe gavene de allerede har gitt, sier NTNU-professoren.
Forskning viser at ungdom i dag er mer ulykkelige enn tidligere.
– Dette på samme tid som velstanden er på sitt beste. Vi har så mye velstand at det har bikket over, sier Drugli.
Professoren ser på undersøkelsen gjort av Ipsos MMI som et signal på at jula må redefineres i Norge.
– Undersøkelsen viser at foreldre føler seg fanget i ei materialistisk felle. Dette betyr at vi må lage ei jul som handler om noe annet enn gaver. Jul handler om glade barn. Blir barna glade av gaver? spør Drugli.
Mangel på tid
Er det én ting Drugli mener et gjennomsnittlig norsk barn mangler, er det foreldre med god tid:
– Barna har alt av ting – og travle foreldre. Jeg tror barn setter pris på foreldre som tar seg tid til dem i jula. Definisjonen på den gode jula bør være samvær og ro. Ikke gi barna en forbedret versjon av nettbrettet de fikk i fjor. Gi dem heller et spill – og lov å spill sammen med dem, foreslår Drugli.
