Innenfor en kubeformet steinramme står en slags sylinder plassert i krysset mellom to steinvegger med påskrift. Det er et gravmonument, og noen større steiner forbundet med lenke rammer det inn, slik at man kanskje holder seg på behørig avstand - det endrer karakter når man nærmer seg, i retning det private.
På nært hold ser man at det er en urne. Fem nakne menn omkranser den. De står presset som relieffigurer inne i hver sin nisje. De vertikale feltene mellom mennene ser fleksible ut, de strekker seg opp fra base til topp. De bærer preg av Art Deco-stilen, en av samtidens sterke dekorative bevegelser. Nisjene kan nesten ligne skulpturelle versjoner av den lange speilingen av solnedgangene i Edvard Munchs malerier. På steinsokkelen under urnen står det: «Meningsfeller og venner ga denne urne med takk for opofrende arbeide for vort lands selvstendighet», dette med henvisning til Venstre-mann og lagmann Jacob Linboes (1843-1902) store engasjement i nasjonale spørsmål.
Se på disse mannsfigurene og lag en stikkordsliste: Menn som står delvis tett på en sokkel. De tynges av vekten som de bærer på sine hoder og skuldre. Det ligner et slags fat, og urnen er formet som en fontene på toppen. Hva minner denne karakteristikken om? Jo, nettopp en av Vigelandsparkens hovedverk: Fontenen der seks menn - eller giganter, som kjempene heter i gresk mytologi - holder oppe et stort og tungt fat. Når ble fontenen i Oslo først modellert? I 1909. Når ble dette gravmonumentet utformet? I 1902.
Med tanke på hvor mange steder i det offentlige rom man kan finne Vigelands skulpturer, er fraværet av Vigeland i det offentlige rom påfallende i Trondheims tilfelle. Kanskje særlig med tanke på hans engasjement i Nidarosdomens restaureringsarbeider. Men her står den altså: Den eneste frittstående Vigelandskulpturen i det offentlige rom i Trondheim. Den er lett å overse. Men det er vel også lett å glemme at kirkegårdene faktisk fremdeles er noen av de største ansamlingene av skulpturer og relieffer vi har i det offentlige rom?