Målet er at flest mulig skal dra nytte av den ordinære undervisningen. Likevel får stadig flere elever vedtak om at de har krav på spesialundervisning.

Det viser kvalitetsmeldingen for grunnskolen som nå legges frem for politikerne.

– Jeg synes dette er urovekkende, og det er en utvikling jeg ikke liker. Hvis det hadde vært satt inn større innsats tidligere, tror jeg ikke at så mange elever hadde hatt behov for ekstra hjelp på slutten av grunnskolen, sier Marte Løvik (Sp), leder i oppvekstkomiteen i Trondheim.

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Gunn Røstad, mener også at andelen som får spesialundervisning i trondheimsskolen er for høy.

– Vi har startet et arbeid for at flere elever skal få et tilpasset opplegg i den ordinære opplæringen. Vi jobber blant annet med PP-tjenestens rolle i et tettere samarbeid med skolene, sier Røstad.

Få timer

På ett år, fra 2012 til 2013, er det blitt 200 flere elever som får spesialundervisning. For de fleste er hjelpebehovet begrenset. Tre av fire elever får mindre enn fem timer spesialundervisning i uka.

– Årsaken kan være behov for forsterket leseopplæring, eller lærevansker knyttet til spesielle fag. Det kan også være sosiale årsaker, sier Jan Hårvik, rådgiver i rådmannens stab.

Behovet for spesialundervisning øker med elevenes alder: Mens 5,3 prosent av elevene i 1.-4. trinn får spesialundervisning, er andelen dobbelt så høy i ungdomsskolen. Og fortsatt er det slik at guttene har størst behov for ekstra hjelp: 7 av 10 som får spesialundervisning, er gutter.

Venter for lenge

Rektor ved Blussuvoll ungdomsskole, Lars Henrik Rygh, mener behovet for spesialundervisning kunne vært mindre hvis tiltak hadde vært satt inn tidligere. En del elever som starter i ungdomsskolen, har fått vedtak om spesialundervisning på slutten av barneskolen.

– Vi ser en tendens til at en venter litt for lenge med å sette inn tiltak. Elever har hull i lese- og regneferdighetene, uten at dette avdekkes før mot slutten av barneskolen. Samtidig tar det tid å få et vedtak om spesialundervisning, fordi det er en grundig vurdering som ligger til grunn, sier Rygh.

Litt under seks prosent av skolens elever har vedtak om spesialundervisning, og det er lavere enn ved andre skoler. Blussuvoll har jobbet med å redusere spesialundervisningen, og Rygh sier at de i samråd med foreldre kan legge bort vedtaket underveis i ungdomsskolen.

– Enkelte ganger opplever vi at elevene får en veldig god formstigning med spesialundervisning. Da kan behovet for ekstra hjelp bli redusert, og i noen tilfeller overflødig. Det er ikke noe poeng i at elevene skal gå ut av ungdomsskolen med spesialundervisning, hvis vi kan unngå det, sier Rygh.

For selv om det er god hjelp for elever å få spesialundervisning, kan elever oppleve det som stigmatiserende.

– Vi tenker nå nytt når det gjelder organisering av spesialundervisning. Vi ser at læring skjer best sammen med andre elever, sier Rygh.

Tar tid

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Helen Bargel, sier at utviklingen i Trondheim følger utviklingen ellers i landet. På grunn av en nasjonal bekymring for at flere elever må ha ekstra skolehjelp, ble opplæringsloven endret for ett år siden. Nå er skolene pliktige til å vurdere tiltak innenfor ordinær opplæring før spesialundervisning blir vurdert.

– Det er et nasjonalt mål at økningen i spesialundervisning skal stoppes. I dag bruker enkelte skoler 20-30 prosent av skolebudsjettet på spesialundervisning. De som har behov for hjelp, skal selvsagt få det, men vi ser at kommuner lykkes i å redusere spesialundervisningen når de setter inn ulike tiltak i den ordinære opplæringen. Trondheim jobber godt på dette området, og vil nok etter hvert se resultater, sier Bargel.