Hei folkens

Dette er ikke et behov for opperksomhet, heller ikke sympati, men en hyllest til norsk helsevesen der ofte kun det negative blir fokusert på.

Natt til forrige lørdag våknet jeg med enorme smerter i brystet og skjønte med en gang at noe var galt.

Tok tlf og slo alarm og innen 15-17 minutter sto sykebilen i gården.

Fantastiske og hyggelige folk kom ut og tok over styringen og allerede på turen til Namsos klarte de å dempe smertene noe og godt var det.

Ble så trillet inn på mottakelsen og makan til profesjonelt opplegg har jeg aldri opplevd, noe som roet meg helt ned som i utgangspunktet var livredd, men hjerteinfarkt ble registrert.

Videre ble jeg lagt inn på overvåkningen, mottatt av meget blie og hyggelige pleiere som gjorde alt de kunne for at jeg skulle ha det bra.

På morgenen ble det etter flere undersøkelse av topp ekspertise besluttet å sende meg til St.Olav i Trondheim.

Da var min bedre halvdel og guttene mine kommet for se om meg og redd var jo de også, men igjen la jeg merke til profesjonaliteten i systemet da jeg så hvilken omsorg de også fikk.

I neste øyeblikk dukket det opp to menn med flyuniform, det viste seg at seakingen hadde landet.

Disse to (lege og sykepleier) tok da mere eller mindre over, først og fremst snakket de med mine pårørende, håndhilste og spurte hvordan de hadde det med en stoisk ro, noe som varmet meg som lå der i sengen med 70% mindre smerter enn da jeg ankom sykehuset.

Deretter fikk Torunn, min bedre halvdel, tilbud om å være med på turen til Trondheim noe hun og jeg ble veldig glade for.

Under veis følte jeg 100 % trygghet der både jeg og

Torunn ble fulgt opp med

omsorg helt til de overleverte meg på hjerte og lungeavdelingen på St.Olav.

Her ble jeg mottatt av nye fantastiske pleiere og leger og ble fortsatt medinisert med håp om at smertene ble borte, men fikk klar beskjed om at hvis ikke så ble det gjort inngrep, uavhengig av helg eller ikke for smerter skulle jeg ikke gå lørdagsnatten i møte med.

Smertene vedvarte etter en del forsøk med dempende medisiner og plutselig sto det en meget hyggelig kar ved siden av sengen ca.kl.21.30 på kvelden og lurte på hvordan det sto til og jeg sa som sant var, at etter forholdene sto det jo rimelig bra til, men noe smerter hadde jeg og han svarte da resolutt at det kunne jeg ikke gå natten i møte med.

Sa da fint til min pleier: Gjør han klar du så kommer du inn om 5 minutter.

Kikkhullsinngrepet ble gjort under fortløpende forklaring på hva som ble oppdaget og det ble konstatert en trang blodåre som forårsaket infarktet.

Deretter tok det kanskje 10 minutter da han spurte: har du smerter nå Jan Arne.

I alt styret hadde jeg glemt å kjenne på det, men sannheten var at når jeg kjente etter var de borte!!!!!

Han svarte så at det var det han mente ja

Utblokkingen var gjennomført

Jeg er så mektig imponert av profesjonaliteten, varmen, omsorgen vi alle fikk hele veien at jeg ønsker å dele opplevelsen med dere alle da det fort kan skje den beste, men da vet dere at man ikke trenger å være redd, bare man reagerer fort nok.

Gjør man det er hjelpen der raskere enn du aner.

Kunne skrevet flere sider om dette, men håper kortversjonen gir innsikt i hva jeg mener og har opplevd.

I skrivende stund sitter jeg hjemme på vår altan og koser meg sammen med Torunn, totalt smertefri og om en liten mnd er jeg for fullt tilbake på golfbanen igjen og ikke minst på jobb

All ære til Norsk (Trøndersk) helsevesen

Dette er min opplevelse og den står jeg for.

Ha en fin helg/ferie folkens

Del gjerne