Han åpner for helt nye måter å finansiere gigantprosjektene på.

–  Det er Trondheim kommune som er anleggseier og utbygger, men det handler om å engasjere bredt. En del av jobben blir å kartlegge hvem som kan ha interesse av å være med på dette løftet.

I fotballen har sponsornavn på anlegg blitt dagligdags de siste årene. Nå kan dette bli en realitet også innen vintersport.

– Er det slik at hoppbakkene i VM i 2021 kan få navnet «Reitan-bakken» og «Koteng-bakken»?

– Jeg utelukker ikke det, smiler Paulsen og fortsetter:

– Det handler om å engasjere næringslivet. Vi har masse muligheter når det gjelder finansiering, og der kommer også det med privat næringsliv inn. Men å si noe om hvem som skal være med og hvordan de eventuelt skal være synlige, er altfor tidlig.

Les også: Olympiatoppen ansetter egen Rosenborg-ansvarlig

Skal bygge for hverdagene

Frem mot ski-VM i Trondheim skal Paulsen, i tett samarbeid med VM-general Guri Hetland, sørge for at anlegget blir kraftig opprustet. Ikke først og fremst på grunn av de to ukene verdensmesterskapet varer, men for at hele byens befolkning skal få et best mulig anlegg i fremtiden.

I en mulighetsstudie, utført av Rambøll våren 2014, ble anleggsutbyggingen kostnadsberegnet til rundt 800 millioner kroner. Mulighetsstudien tar for seg en del momenter og eksempler på hva som kan være aktuelt å gjennomføre, og gir i så måte en pekepinn på omfanget av utbyggingen. På en annen side er ingenting avgjort, og det er nettopp den jobben som for alvor startes opp nå.

Av de viktigste opprustningsplanene er hoppbakken, hvor tribuner, arenabygg, kommentatorbokser, heis og tilløp sannsynligvis må etableres på nytt. Et nytt arenabygg ved langrennsstadion må også på plass og en fotballhall er foreslått. Målet er å lage et anlegg som har mange bruksområder og som vil være fylt med aktivitet året rundt.

Les også: Et lyskespark mot trøndersk idrett

Les også: Oslo vil ikke la Granåsen bli nasjonalanlegg

Første ansettelse

– Det er en fordel å ha en person som kan tenke helhet i prosjektene. Det er veldig mange ulike interesser, sier Paulsen, som kommer fra Rambøll og går formelt inn i Granåsen-jobben til høsten.

Han har selv vært delaktig i forstudien av Granåsen og har bakgrunn fra skimiljøet i Strindheim. Som langrennsjunior fikk han med seg en 12. plass i norgescupen som beste resultat.

Paulsen er den første i det som trolig blir flere ansettelser i tilknytning til VM-prosjektet i årene fremover. Det siste halvannet året før ski-VM i Oslo var opp mot 40 personer ansatt. Trolig vil det bli noe lignende om Trondheim får mesterskapet.

Les også: Betaler 1,2 mill. for å få søke om ski-VM

Skal bli noe mer

– En av de positive utfordringene er det vanvittige engasjementet, og det å gjøre alle til lags, sier han.

– Hva er drømmen din?

– Å få på plass et anlegg som fungerer godt når VM er over, samt at vi har lyktes godt med å arrangere mesterskapet. Hoveddrømmen er at anlegget blir noe mer enn det er i dag. Vi ser jo hva Toppidrettssenteret har tilført Granåsen, sier Paulsen.